Naturvernere etterlyser kjappere nei i innsigelsessaker

Innsigelsessakene hoper seg opp i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Ved utgangen av august lå 31 omstridte kommunale planvedtak på kommunalminister Erling Sandes (Sp) bord, fortalte Kommunal Rapport 9. september.

(Se faktaboks om innsigelser under artikkelen)

Statsforvalterne har fremmet innsigelser mot 23 av de 31 planvedtakene. I 17 av disse er innsigelsen begrunnet med at planen vil ødelegge viktig naturmangfold og/eller andre viktige naturverdier. 

Det viser listen over innsigelsessaker som Kommunal Rapport har innhentet fra KDD.

– Det er åpenbart at det er nødvendig med et sterkt innsigelsesinstitutt, når så mange kommuner har foreslått såpass miljøskadelige inngrep i nasjonalt viktige miljøverdier som bl.a. flommarkskog og villreinområder, kommenterer Naturforbundets leder overfor Kommunal Rapport.

Les også:

Ber Sande godkjenne golfbane:­  – Samfunnsnytten må veie tyngre enn naturmangfold

– Burde protestert mot flere

– Samtidig er det svært få saker som indikerer at miljømyndighetene legger lista for høyt når det gjelder innsigelser. Det er mange flere hyttefelt, veier, næringsparker, deponiområder og andre inngrep det burde vært protestert mot, fortsetter Gulowsen.

Tre av de 31 innsigelsessakene har ligget uavklart i departementet siden 2022. Det gjelder blant annet planene om en golfbane i Lærdal og et massedeponi i Melhus. 

Avgjørelsene drøyer tross klare miljøfaglige råd fra bl.a. Statsforvalterne:

• Golfbanen i Lærdal vil ødelegge en av de siste restene av den truede naturtypen flommarkskog med mange og sjeldne insektarter.
  
• Det planlagte Voll massetipp i Melhus er i konflikt både med naturmiljø, naturtypen ravinedal, verneplanen for Gaula, regional vannforvaltningsplan, jordvern, kulturlandskap, vassdragsverdier og naturmangfold.

Naturvernforbundets leder sier han har forståelse for at kommunene er frustrert over den lange saksbehandlingstiden. Men han håper på et helt annet utfall enn det ordførerne i Lærdal og Melhus ønsker seg.

– Det er uforståelig at ikke KDD kan gi innsigelsene medhold mye raskere, mener han.

– Politisk spill med naturen

Generalsekretær Einar Wilhelmsen i Sabima – paraplyorganisasjonen for biologiske foreninger -mener innsigelsessakene er gjenstand for et politisk spill.

 – Det overordnede ansvaret for plansaker må flyttes tilbake til Klima- og miljødepartementet, og svarene til kommunene må bli nei i slike saker framover. Det vil gi mindre politisk spill med naturen vår, skriver han i en e-post til Kommunal Rapport.

Wilhelmsen mener oversikten over innsigelsessaker viser hvor viktig det er at Statsforvalterne «beskytter naturens rettssikkerhet». Ifølge ham er det avgjørende at de setter ned foten mot nedbygging av områder som er særlige viktige for naturmangfold og de ville artene. 

– Fortsetter vi å bygge ned disse områdene, setter vi naturkrisen i høygir, sier han.

– Dårlige planleggere

 Liten over innsigelsessaker viser også at en del kommuner er for dårlige til å planlegge, mener Sabimas generalsekretær.

– I stedet for å finne grå arealer eller områder med lave naturverdier, forsøker de å få tillatelse til å bygge ned verdifull natur ved å bruke departementet som brekkstang, skriver han i en e-post.

Ifølge Wilhelmsen har Sabima lenge ønsket mer ressurser til kommunene, slik at de kan forbedre sin arealforvaltning.