Nesten hver femte kommune har negativt driftsresultat

– Vi er en skattesvak kommune i Innlandet, og vi merker at de internasjonale trendene slår inn over kommunal sektor med full kraft. Det må gjøres noe med fordelingen i inntektssystemet, sier kommunedirektør Marit Gilleberg i Os kommune i Innlandet.

– Noen få kommuner

I gjennomsnitt leverte norske kommuner et netto driftsresultat på 3 prosent av brutto driftsinntekter i fjor. Resultatet er godt over anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på 1,75 prosent, og KS har gitt uttrykk for at de er fornøyde med resultatet. 

Et nærmere blikk på de foreløpige regnskapstallene fra SSB viser en kraftig økning av antall kommuner med negativt driftsresultat det siste året. 

I 2021 noterte 41 kommuner seg for negative driftsresultater, og i fjor økte dette til 65 kommuner. Dette er en økning på drøyt 58 prosent. 

– Årsaken til at resultatene i kommunene varierer i enkeltår, kan være sammensatte, og da er det viktig for kommunene å ha en økonomisk buffer som kan tæres på når utgiftene er høyere enn inntektene et enkelt år, skriver avdelingsdirektør Otto Leirbukt i kommunalavdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet i en e-post til Kommunal Rapport.

Departementet mener at samlet sett er den økonomiske situasjonen i kommunene god, og det vises blant annet til at ved utgangen av fjoråret hadde kommunene til sammen nærmere 100 milliarder kroner stående i disposisjonsfond, og at nesten alle kommunene med negative driftsresultater kunne dekke dette ved bruk av sine fond.

– For mange av kommunene var de negative netto driftsresultatene små. Dermed står en tilbake med noen få kommuner hvor situasjonen er mer alvorlig. Disse kommunene er registrert i Robek og blir fulgt tett opp av statsforvalterne i fylkene, uttaler Leirbukt.

Kraftige energikostnader

En av kommunene som har opplevd den største negative endringen på driftsresultat det siste året er Os i Innlandet. I 2021 hadde kommunen et resultat på 6,2 prosent, noe som var nesten 2 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet. I år noterer Os seg for et negativt resultat på 7,1 prosent. 

– Vi opplever en stor økning i energikostnadene, og det samme gjelder for renteutgiftene. Vi har en nøktern drift på alle mulige måter. I tillegg har vi mange ressurskrevende brukere, men flere av disse har en kostnadsramme som ligger akkurat under innslagspunktet på 1,5 millioner, sier Gilleberg.

Kommunen merker fortsatt økte kostnader etter korttidsfravær knyttet til koronapandemien, og kommunedirektøren peker på at finansieringsordningen for fastleger også påfører kommunen store kostnader.

– Om kommunen må hente inn en legevikar av ulike grunner, påfører dette oss en årlig ekstrakostnad på rundt 1 million kroner. Finansieringsordningen for fastleger er også noe som bør endres, sier Gilleberg.

Fra pluss til minus

Nordlands-kommunen Beiarn kunne også glede seg over sterke 7,5 prosent i netto driftsresultat i fjor, men i år leverer kommunen et minusresultat på 9,5 prosent av brutto driftsinntekter. Årsaken til dette fallet ligger i endringer i finansmarkedet.

– Vi har plassert rundt 200 millioner kroner på forskjellige steder i finansmarkedet, og i 2021 hadde vi gode avkastninger som førte til over 20 millioner i inntekter. I fjor var avkastningen snudd til et minusresultat på rundt 3,5 millioner kroner, sier rådmann Ole Petter Nybakk i Beiarn kommune.

Spår 100 kommuner i minus

Beiarn-rådmannen og økonomisjef Geir Arne Solbakk mener at staten de siste årene ikke i tilstrekkelig grad har kompensert kommunal drift for lønns- og prisstigningen. De mener at det var en ekstraordinær skatteinngang som har reddet mange kommuners økonomi de siste to årene, og at dette vil ikke skje for inneværende år.

– Vi vil ikke se en tilsvarende skatteinngang i 2023, og jeg frykter at neste år vil vi se over 100 kommuner med negativt netto driftsresultat som følge av dette, sier økonomisjef Solbakk.

– Dette må løses ved at rammeoverføringene fra staten holder tritt med både lønns og prisstigningen, og den demografiske utviklingen som medfører økte kostnader i pleie og omsorg, sier Nybakk.

Frykter Robek

I Høyanger har kraftinntektene skapt problemer. Kommunen legger bak seg et tøft år. De foreløpige Kostra-tallene viser at kommunen hadde et netto driftsresultat på minus 14,6 prosent i fjor.

– Det handler om kraft. I 2022 budsjetterte vi med 36 millioner kroner i kraftinntekter. I stedet gikk vi 43 millioner i minus, sier kommunedirektør Ørjan Haram.

I tillegg hadde kommunens tjenesteområder et merforbruk på 17 millioner kroner.

– Jeg frykter at vi styrer mot Robek, sier Haram.