Ny lov forsterker kommunenes kulturansvar
Regjeringen har fremmet endringer i kulturloven som oppfordrer kommunene til å ta med kulturen i planleggingen, og holde seg på armlengdes avstand fra kunstnerisk frihet.
– Endringene som er forslått er i tråd med ønskene til KS, sier avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, Kristin Holm Jensen. Hun mener det er viktig at kommunene har stor frihet i kulturpolitikken, og den nye kulturloven har heller ingen nye juridiske bindinger. Jensen er ikke bekymret for at kommunen skal kutte mer i kulturen enn i andre tjenester når budsjettene i mange kommuner skal ned.
– Det finnes undersøkelser fra Telemarksforskning som viser at kommunene prioriterer kultur, selv om det ikke er lovpålagt, sier hun i ukas podkast.
De er tre ting den nye loven omhandler. I formålsparagrafen forankres ansvaret styresmaktene har på kulturfeltet i infrastrukturkravet, som i Grunnlovens § 100 sjette ledd, som omhandler å legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte.
Videre foreslår departementet en todelt lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand på kulturfeltet. Til sist foreslås en forskrift om fylkeskommunal og kommunal planlegging på kulturfeltet, som skal pålegge fylkeskommuner og kommuner å utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet.
– Noen kommuner har egne kulturplaner, men det er like bra å ha kulturen med i de vanlige planene som kommunen har, sier Jensen.
Organisasjonen NOKU, som organiserer kulturarbeidere, ønsker seg derimot en sterkere lovfesting av kommunal planlegging for kulturen.
Det er ingenting som tyder på at loven ikke får flertall i Stortinget.