Ny rapport: Ettervern i barnevernet er svært lønnsomt

Den samfunnsøkonomiske virkningen av ettervernstiltak er beregnet av Menon Economics i en rapport bestilt av KS og Norsk Fosterhjemsforening.

Rapporten legges fram på Arendalsuka onsdag, der temaet skal debatteres av politikere – blant andre barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), stortingsrepresentant Tage Pettersen (V), Farsund-ordfører Ingrid Merethe Williamsen (Frp) og Helgesen fra KS – samt representanter for interesseorganisasjoner.

Ettervernsarbeidet til de seks kommunene i Lister barnevern, blant dem Farsund, blir dessuten presentert.

Frivillig å motta – lovpålagt å vurdere

Det er frivillig for barnevernsbarn å motta ettervernstiltak etter at de har fylt 18 år, men kommunene er pålagt å vurdere slike tiltak. Det skal de gjøre «i god tid før ungdommen fyller 18 år», heter det. Tiltakene kan vare til fylte 25 år.

De mest brukte ettervernstiltakene er økonomisk hjelp og bolig. Samtidig er det er stor variasjon fra kommune til kommune både når det gjelder omfang og innhold i ettervernet.

Ved utgangen av 2022 var drøyt 5.600 unge voksne i ettervern, mens 11.000 ikke mottok tiltak etter fylte 18 år.

Beregningen av samfunnsøkonomisk nytteverdi har Menon i hovedsak basert på en forventning om at ettervern reduserer sannsynligheten for langvarig utenforskap.

Anslaget er usikkert, men ut fra forutsetningene som er lagt inn, finner utrederne at 1 krone investert gir tilnærmet 5 kroner tilbake til samfunnet. Til sammenligning gir 1 krone investert i fosterhjem 11 kroner tilbake.

– Må brukes mer

– Det er åpenbart at ettervernstiltak må brukes mer når det er så god samfunnsøkonomi. Men vel så viktig er verdien for de unge hvis tiltakene bidrar til at de fikser livene sine bedre, og vi hindrer utenforskap, sier Gunn Marit Helgesen.

Mens fosterhjem gir god «avkastning» økonomisk, fordi alternativet er dyre institusjonsplasser, har kommunene ifølge rapporten svake insentiver for å tilby ettervern. Alternativet kan være statlige tiltak, og den økonomiske gevinsten kan dermed tilfalle staten, ikke kommunen.

Det er heller ikke sikkert de som får ettervern, bosetter seg i kommunen som hadde ansvaret for tiltakene.

– Det er som med forebyggende arbeid; effektene kan først måles lenge etterpå. Samtidig er det kommunenes ansvar å gi gode tjenester til befolkningen. Vi må få opp bevisstheten om hva som er godt ettervern, og verdien av det, sier Helgesen.

Sier nei til mer regulering

Men flere pålegg til kommunene avviser hun. Det samme gjelder innskjerping av regelverket.

– Jeg tror ikke regulering er svaret. Det vi mangler, er fagfolk og økonomi. Mer regulering gir mer rapportering og mer byråkrati.

Helgesen støtter heller ikke rapportens forslag om å utrede virkemidlene for å øke insentivene for å tilby ettervern, for eksempel en øremerket tilskuddsordning eller en statlig medfinansiert refusjonsordning.

– Jeg er skeptisk til nye økonomiske virkemidler. Jeg tror mer på å dele kunnskap og å lære av hverandre. Og det er viktig å øke bevisstheten om hvor mye samfunnet og den enkelte får igjen av ettervernstiltak, sier hun.

Menon-rapporten påpeker det er flere problemer med dagens praksis for ettervern. Uklare regler og vage prosesskrav gir stor variasjon mellom kommunene, i tillegg til at kommunene altså mangler økonomiske insentiver.

Det trengs dessuten bedre koordinering mellom barnevern og andre tjenester, og det er behov for mer kunnskap om hva som kjennetegner et godt ettervern, ifølge rapporten.

Ønsker mer regulering

Tone Granaas, generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, som sammen med KS har bestilt rapporten, ønsker mer regulering.

– Når det ikke er rettighetsbestemt hvilke ettervernstiltak som skal tilbys, og kommuneøkonomien varierer, blir det veldig tilfeldig hvilke tiltak ungdommene får, sier hun.

Granaas mener derfor det må bli tydelig hvilke tiltak de unge har krav på.

– Fosterhjemsundersøkelsene viser at det gis ofte lite informasjon, slik at ungdommene og fosterforeldrene lever i usikkerhet om hva som vil skje når de blir 18 år eller er ferdig med videregående.

Kommuner med trang økonomi kan enkelt sluse unge i ettervern over på Nav og sende regningen til staten, mener Granaas.

Hun understreker at ungdommene også trenger hjelp til praktiske ting i hverdagen, og at mange har et stort behov for emosjonell støtte fordi de har hatt en tøff start på livet.

– Trenger støtte fra voksne

– Ungdom som vokser opp hjemme hos sine vanlige foreldre trenger dette. Det er ikke annerledes med ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og som nå er i starten av voksenlivet, sier Granaas.

Fosterhjemsforeningen mener at alle unge på ettervern som ønsker det, bør få en trygg voksen å forholde seg til på fast basis. Denne personen kan bistå med praktisk og økonomisk rådgivning og hjelp, og også gi emosjonell støtte og omsorg.

Granaas mener at regningen går til staten i form av utenforskap når kommuner ikke prioriterer ettervern.

– Staten må altså på banen for å unngå dårlig samfunnsøkonomi og utenforskap i denne sårbare gruppen, sier hun.