Ny rapport: Ingen store problemer med å rekruttere lærere

De fleste stillingene ved de fleste skoler blir besatt uten store problemer. Men for en del skoler og kommuner er det mer utfordrende, og for en del spesifikke fag og enkelte trinn i grunnskolen. Det viser en rapport laget av Senter for økonomisk forskning ved NTNU Samfunnsforskning for KS.

Utfordringene er dels knyttet til geografi og skolestørrelse, dels til trinn og fag. Situasjonen i arbeidsmarkedet spiller også inn.

Hvordan lærerne rekrutteres, er også av betydning. Ved utlysning av stillinger der lærerne skal begynne når skoleåret starter, går rekrutteringen langt lettere enn underveis i skoleåret.

Grunnskoler har større utfordringer enn videregående skoler.

Når det gjelder fag, er fremmedspråk en utfordring – spesielt tysk, spansk og fransk, men også engelsk blir nevnt. I grunnskolen kan det også være vanskelig å skaffe lærere i praktisk-estetiske fag.

I videregående er det utfordringer på noen yrkesfag, spesielt enkelte tekniske fag. Rapporten nevner bilmekanikerfaget og elektrofagene, der det knapt finnes lærere. Rekruttering skjer da i stor grad ved at en person fra næringslivet blir rekruttert, og så må starte på utdanning for å bli lærer. Slik rekruttering blir krevende fordi i mange fag er lærerlønna lavere enn i yrket vedkommende kommer fra.

Misforhold mellom utdanning og behov

Barneskolene forteller om større utfordringer på de laveste trinnene enn på mellomtrinnet. Det forklares med et misforhold mellom hvilke fag de nyutdannede har fra lærerutdanningen og skolenes behov.

Skolene rapporterer at studentene har smalere kompetanse og færre undervisningsfag enn tidligere. Det gjør det utfordrende å få timeplanen til å gå opp med godkjent kompetanse. Intervjuene forskerne gjorde i forbindelse med prosjektet, avdekket tilfeller hvor kommuner har sendt relativt nyutdannede lærere på etter- og videreutdanning.

Det kan også være vanskelig å rekruttere egnede kontaktlærere på 1.–4. trinn, fordi hver lærer kan undervise i for få fag, heter det i rapporten.

Skolestørrelse viktigst

Geografi og beliggenhet har betydning for rekrutteringen, men skolestørrelse er viktigst, ifølge forskerne. Sentrumsskoler og skoler på tettsteder utenfor sentrum har færre utfordringer enn distriktsskoler. I byene har skolene i sentrum flere søkere enn søkere utenfor.

Situasjonen på arbeidsmarkedet generelt påvirker også lærerrekrutteringen. Når resten av arbeidsmarkedet er stramt, er det heller ikke overskudd på lærere, påpeker forskerne.

Praksisplasser viktig

Rapporten har samlet noen råd for hvordan rekrutteringen kan bedres. Tiltakene som nevnes, er etter- og videreutdanning, mentorordninger og samarbeid med universiteter og høyskoler.

I spørreundersøkelsen legger mange vekt på betydningen av å tilby praksisplasser på skolene. Da blir de kjent med kandidatene, kan bruke dem som vikarer og lettere kunne rekruttere dem til faste stillinger senere. Flere kommuner poengterer at dette er blitt en svært viktig rekrutteringskanal.

En del kommuner og fylkeskommuner har løst utfordringene med å skaffe vikarer i løpet av skoleåret med å ansette flere i faste stillinger før skolestart enn de har økonomi og hjemler til. Da unngår de krevende rekrutteringsprosesser underveis i skoleåret.

Det finnes i dag ingen god oversikt over hvorvidt det er eller blir lærermangel i Norge, påpeker forskerne. De viser til SSBs framskrivninger, som tilsier en økning i antall lærere fram mot 2040, sammen med fallende elevtall. Dette tilsier lavere etterspørsel etter lærere og et overskudd av lærere i perioden.

Rapporten – SØF-rapport nr. 04/23 Rekruttering av lærere ved norske skoler – er basert på en spørreundersøkelse blant alle offentlige grunnskoler og videregående skoler i landet, samt caseundersøkelser i ti kommuner og fylkeskommuner.