Nye KS-tall viser helheten i det nye inntektssystemet

Siden regjeringen la fram forslagene til nytt inntektssystem har det versert flere utregninger av konsekvensene for hver enkelt kommune.

Beregningene har endret seg på veien, særlig på grunn av avtalen mellom tre av de borligerlige partiene. I slutten av april publiserte regjeringen tabeller som viser effekten av partienes enighet om de regionalpolitiske tilskuddene og strukturkriteriet som endrer basistilskuddet.

Nå har KS gjort den siste regnejobben, nemlig hvordan de faglige oppdateringene av de øvrige kostnadsnøklene slår ut. Dermed kan man se en helhetseffekt for hver kommune (se tabell under). Den største endringen i KS-beregningene er at “PU-kriteriet” - antallet personer med psykisk utviklingshemming i kommunene - er vektet tilbake til nivået for 2016, mens kriteriet “Innbyggere 0-66 år” er vektet tilsvarende ned. Dette er en reversering av regjeringens forslag, og i tråd med avtalen mellom de tre partiene.

Tallene er fortsatt anslag, og KS opplyser overfor Kommunal Rapport at de ikke har annen informasjon enn det som følger av avtaleteksten mellom Høyre, Frp og Venstre. Tabellene kan likevel være sårt tiltrengte i diskusjonene rundt omkring i Kommune-Norge.

Ifølge KS-tabellen flyttes det nå totalt 645 millioner kroner kommunene imellom. Oslo får et kraftig nedtrekk på grunn av kostnadsnøklene, og selv om det fortsatt er hovedstaden som kommer best ut, er realøkningen i inntekter på et helt annet nivå enn det så ut som da høringsforslaget ble publisert i desember.

Dette er tallene KS tirsdag presenterte. Kolonnene viser effekten av endringene i regionalpolitiske tilskudd, effekten av oppdateringen i kostnadsnøklene og effektene strukturkriteriet har på basistilskuddet (inkludert omfordelingsvirkninger). Tallene er ment å være en indikasjon, fordi man fortsatt ikke har noe fullstendig bilde.

.