Opphever utredningskrav for nitrogenrensing

«Miljødirektoratet vurderer at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne si at Oslofjorden lider av eutrofi, og at kommunalt avløp er en vesentlig bidragsyter til dette.»

Det skriver Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus (tidligere Statsforvalteren i Oslo og Viken) i et brev til ti kommuner i Buskerud 13. august. 

Alle de ti har fått pålegg om å utrede behovet for nitrogenrensing fra kommunalt avløpsvann. Noen har også etablert samarbeidsprosjekter for å foreta utredningene. Men nå anbefaler Statsforvalteren at de setter setter dette arbeidet i bero inntil videre.

Årsaken er at Miljødirektoratet har opphevet utredningskravet for Gol og Hole kommuner, som har klaget på vilkårene i sine utslippstillatelser.

Les også: 

Arbeidet med å redde Oslofjorden går for sent

Statsforvalteren mener vedtaket i de to klagesakene også får betydning for åtte andre kommuner i Buskerud som har fått samme pålegg. Det gjelder Modum, Nesbyen, Flå, Hol, Krødsherad, Hemsedal, Ringerike og Ål.

Statsforvalteren varsler at de vil foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak.

– Skulle stilt krav om N-fjerning 

Ifølge direktoratet er dagens kunnskap tilstrekkelig til å klassifisere Oslofjorden som «nitrogenfølsom» i henhold til avløpsdirektivet. Dette utløser en plikt for norske myndigheter til å stille krav om nitrogenfjerning for utslipp fra tettbebyggelser som er større enn 10.000 PE (personekvivalenter). 

Dette gjelder også i Oslofjordens nedbørsfelt, slår direktoratet fast. 

Det mener Gol kommune omfattes av direktivets kriterier for å få krav om nitrogenrensing, men ikke Hole. Årsaken er at utslippet fra tettbebyggelsen i Hole vil ligge under 10.000 PE i 2040, mens denne grensen kan bli overskredet i Gol. 

«Gol kommune skulle fått krav om nitrogenfjerning i utslippstillatelsen de fikk i 2023», skriver Miljødirektoratet i vedtaket for denne kommunen.  

Det påpeker at et slikt krav ikke kan innføres i klagesaksbehandlingen. Men det ber Statsforvalteren endre det kravet i utslippstillatelsen som gjelder utredning. 

I stedet for å utrede behovet for nitrogenrensing, bør kommunen få pålegg om å utrede hvordan nitrogenfjerning kan innføres, og hva det vil koste. Utredningen skal være en del av grunnlaget for å endre utslippstillatelsen. 

«Kommunen må være forberedt på at Statsforvalteren snarlig vil vedta endring av tillatelsen, med virkning fra ti år siden forrige revisjon», heter det i avgjørelsen i Gols klagesak.

– Nye krav mens vi ventet

Den er ikke helt som kommunalsjef for samfunn og utvikling Svein Eide i Gol kommune hadde ønsket.

– I utgangspunktet mente vi at det ikke var riktig å stille krav om utredning for Gol. Et snarlig pålegg om nitrogenrensing vil medføre store nye kostnader og bli et nytt løft avløpssektoren. Vi vil ha dialog med Statsforvalteren. Så får vi se hvordan de håndterer dette, sier han til Kommunal Rapport.

Ifølge Eide gikk det flere år fra Gol kommune søkte ny utslippstillatelse, til de fikk svar.

– Det har dratt ut, og i mellomtiden har det kommet nye krav, slik at det har ballet på seg. Hadde vi fått svar da vi ba om det, hadde vi fått et annet resultat.

Gol kommune har nylig bygd nytt og større renseanlegg med biologisk rensetrinn. Ifølge Eide oppfyller dette dagens krav til sekundærrensing. 

Les også: 

Mener Statsforvalterens byggestopp vil få store konsekvenser

Tettbebyggelsen i Gol omfatter i dag cirka 3.300 personer. Utslippet fra renseanlegget kan likevel komme til å overskride 10.000 PE, som utløser krav om nitrogenrensing. Årsaken er at det også håndterer avløpsvannet fra et slakteri, og at nye boligområder skal kobles til, forklarer Eide.

Prioriterer de store

I motsetning til Gol slipper Hole nye utredninger nå. Det behøver heller ikke å frykte et snarlig pålegg om nitrogenfjerning med det første, ifølge Miljødirektoratets vedtak i deres klagesak.

Direktoratet skriver at myndighetene må prioritere å stille krav til utslipp over 10.000 PE før de eventuelt vurderer å innføre det også for mindre utslipp.

Men EUs avløpsdirektiv er under revisjon, og at det kan være aktuelt å utrede og stille krav om nitrogenrensing også her på et senere tidspunkt, heter det i vedtaket som gjelder Hole.

Det er kommunalsjef for samfunnsutvikling Åge-Andre Sanden i Hole kommune fornøyd med.

– Nitrogenrensing er veldig kostbart. Det er fint at det er gjort en vurdering av hvor det gir best effekt. Men jeg oppfatter ikke at kravet om å utrede nitrogenrensing er opphevet for evig og alltid, sier han til Kommunal Rapport.

I brevet til alle berørte kommuner 13. august forklarer Statsforvalteren hvorfor de stilte utredningskravet, som direktoratet nå har opphevet. 

Ønsket kost-/nytte-vurdering

Årsaken var at de mente det var behov for mer informasjon fra kommunene oppstrøms Oslofjorden for å gjøre en «korrekt vurdering» av behovet for å stille krav om nitrogenfjerning.

Blant annet ønsket de mer kunnskap om hvor mye nitrogen som holdes tilbake i vannforekomstene (vann, elver og bekker), og hvordan disse påvirkes av utslippene. Videre ønsket de en kost-/nyttevurdering av å innføre nitrogenfjerning i disse tettbebyggelsene. 

Klagene fra Gol og Hole kommune gjaldt også noen andre krav i deres utslippstillatelser. Begge kommuner har fått lempet på noen av kravene til prøvetaking og fjerning av bl.a. organisk stoff etter at Miljødirektoratet har sett på saken. Også Hurdal kommune har nylig fått medhold i noen av sine klager på rensekravene i sin utslippstillatelse. 

Statsforvalterens brev til Buskerud-kommunene, samt Miljødirektoratets vedtak i klagesakene finner du her.