Øremerkede tilskudd på stedet hvil – KS er kritisk

Både i tilskuddsbeløp og antall var omfanget av øremerkede tilskuddsordninger til kommuner og fylkeskommuner omtrent det samme i 2022 som i 2016, viser en kartlegging Menon har gjort for KS.

I 2017 anfalte en ekspertgruppe, basert på data fra 2016, at antallet ordninger burde reduseres betraktelig. Det har ikke skjedd. Riktignok er fire av ti tilskudd som fantes i 2016 blitt avviklet, men omtrent like mange nye er innført.

Det er bred politisk enighet om at kommunesektoren hovedsakelig skal finansieres av frie midler. Og slik er det i praksis – bare 6 prosent av inntektene kommer fra øremerkede tilskudd. Totalt utgjorde disse tilskuddene 55 milliarder kroner i 2022. I 2016 var beløpet 44 milliarder, eller prisjustert 56,7 milliarder kroner.

Får stadig kritikk

Selv om andelen er relativt liten, er det mye kritikk mot øremerkede tilskudd fra kommunale ledere, som mener at de reduserer handlingsrommet i det lokale selvstyret.

– Er det mye støy for lite penger, Gunn Marit Helgesen?

– Nei, det vil jeg ikke si, fordi det er allerede for mye statlig detaljstyring. Kommunene kjenner best til hvordan midlene kan brukes lokalt, sier hun.

Helgesen påpeker, som utrederne, at det er en flora av små tilskuddspotter – mange bitte små – og at det krever mye ressurser å skrive søknader og rapportere om bruken av pengene.

– Det blir mye ekstra byråkrati. Det ville vært fornuftig å avvikle de minste tilskuddene og samle mer i større poster. Vi bør også se på forenkling, og om noen tilskudd kan innlemmes i rammetilskuddet, sier hun.

Av ulemper trekker også Menon-rapporten fram tidsbruken, en annen er at det kan koste penger å avvikle tilbud når tilskuddet blir borte.

Øremerking kan dessuten føre til at kommunen bruker mindre egne midler på tiltak når de får statlig tilskudd, slik at ordningen dermed ikke fungerer etter hensikten.

Ifølge ekspertgruppen fra 2017 er det kommuner med god økonomi som utnytter ordningene best. Slik sett kan de faktisk øke forskjellene mellom kommunene.

Kan fremme nasjonale prioriteringer

På den positive siden kan øremerkede tilskudd være treffsikre for å få til prioriteringer i tråd med nasjonale interesser. De kan føre til at tiltak blir raskere satt i verk, og at det blir gjort investeringer på områder som ellers ikke ville blitt prioritert.

Øremerkede tilskudd kan også kompensere for at kommunene har ulike behov. Men for å treffe her, er den en forutsetning at det ikke finnes objektive fordelingskriterier som fanger opp at kommunenes behov varierer, ifølge rapporten.

Blant de største ordningene er toppfinansieringen av ressurskrevende brukere, som utgjorde 10,7 milliarder kroner i 2022. Dette er en ordning som kommunene selv ønsker å beholde, ifølge KS.

Andre store ordninger er investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger og integreringstilskuddet for bosetting av flyktninger – ordninger som kan være krevende å overføre til rammetilskuddet.

Klimasats treffer

Klimasats trekkes fram som et eksempel på et treffsikkert øremerket tilskudd. Denne ordningen gjør det mulig for kommunene å prøve ut nye ting som de kanskje ellers ikke hadde hatt økonomi til. I tillegg sørger Miljødirektoratet for å samle og spre erfaringer fra prosjektene, slik at andre kommuner kan dra lærdom av dem.

Et annet eksempel på at øremerking kan være beste løsning, ifølge Menon, er tilskudd til sikring mot flom og skred. I dag er rammen på 500 millioner kroner, mens en rapport fra Menon i samarbeid med NVE anbefaler å øke den til 3–6 milliarder kroner per år.

De har flere begrunnelser for dette, blant annet at det ikke er mulig å finne objektive kriterier som gjør det mulig å fordele pengene rettferdig gjennom inntektssystemet.

Anbefaler forenkling

Menon-utrederne har flere anbefalinger når det gjelder innføring av nye tilskudd, og til forenklinger.

De mener det trengs tydeligere retningslinjer for utredning, slik bare de ordningene det er mest behov for, blir innført.

Kommunalavdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet, som forvalter store tilskuddsordninger, opplyser at de vurderer både nye og eksisterende ordninger løpende ut fra klare kriterier.

De små ordningene blir ikke systematisk vurdert. KS blir heller ikke konsultert om disse.

Menon anbefaler at alle øremerkede tilskuddsordninger blir omfattet av konsultasjonsordningen mellom staten og KS. Som et minimum må dette gjelde ordninger der kommunesektoren mottar mer enn 50 prosent av tilskuddsrammen, mener utrederne.

Andre anbefalinger er å avvikle ordninger med en ramme på under 10 millioner kroner, og å øke rapporteringsgrensen for mottakerne til 200.000 kroner, mot 100.000 kroner i dag. Dagens grense har ligget fast siden 2003.

For å gjøre det lettere å finne ut hvilke tilskuddsordninger man kan søke på, anbefales det dessuten å samle informasjonen på ett sted og holde den oppdatert.