Over 300 lokalpolitikere i hyttekommuner kartlagt: – Dette er veldig interessante funn

– Dette er veldig interessante funn, som bør føre til diskusjon, sier miljørettsekspert og daglig leder Nikolai Winge i rådgivningsselskapet Holth & Winge AS. 

Kommunal Rapports kartlegging (se faktaboks) viser at:

• 24 (20 prosent) av 120 ordførere, ledere og nestledere i planutvalgene har eierskap og/eller ledende stilling i selskaper som kan tenkes å profittere på hyttebygging/-turisme.
• 18 av totalt 110 andre utvalgsmedlemmer som vi har sjekket (16 prosent), har eierskap og/eller ledende stilling i selskaper som kan tenkes å profittere på hyttebygging/-turisme.

Les også:

• Har 2.500 hytter. Har satt av plass til det dobbelte
• Bernt: – Flå-politikere bør legge fram sine kundelister
• Hytteforbundet: – Den største butikkeieren sitter «alltid» i kommunestyret
• – Vi kan ikke være sauebønder alle sammen!

– Vil ha klare interesser

I tillegg har Kommunal Rapport sjekket eiendomsopplysninger for ordførerne og samtlige medlemmer av planutvalgene i de 40 kommunene. Disse utgjør til sammen 314 personer. 

Gjennomgangen viser at:

• 63 av de 314 politikerne (20 prosent) eier eller er medeier av en eller flere eiendommer på til sammen minst 1.000 mål.
• 88 (28 prosent) eier eller er medeier av en eller flere eiendommer på til sammen over 100 mål.
• 19 (6 prosent) eier eller er medeier i minst 1 prosent av kommunens landareal.

– Lokalpolitikere med eiendommer på over 1.000 mål vil ha klare interesser i hva slags arealpolitikk kommunen fører. Det krever at kommunene er ekstra bevisste på åpne og transparente prosesser, sier Winge.

– Krever åpenhet

I hvilken grad grunneier- og næringsinteresser påvirker politikernes stemmegivning i plansaker, har Kommunal Rapport ikke undersøkt. Vi vet heller ikke om de faktisk har tjent, eller vil tjene, på at det legges til rette for flere hytter i kommunen.

– Vi skal ikke påstå at noen har skjulte motiver. Samtidig er det viktig at man i slike kommuner har åpenhet rundt slike forhold, slik at det ikke oppstår tvil om motivene, sier Winge.

Han understreker at det ikke er ulovlig å være lokalpolitiker, samtidig som man har økonomiske interesser knyttet til kommunens arealpolitikk.

– Men når dette er så utbredt som denne undersøkelsen viser, er det grunn til å stille spørsmål ved om det er heldig. Innbyggerne må ha tillit til at beslutningene som treffes, skjer på et objektivt grunnlag og til fellesskapets beste, sier Winge.

Han mener det trengs en diskusjon både om kultur og holdninger i kommunene, inkludert lokalpolitikernes roller og ansvar.

Konflikter og mistillit

Winge mener Kommunal Rapports kartlegging er viktig, selv om den er begrenset til noen få politikere i 40 kommuner. Han kjenner ikke til at andre har gjort mer omfattende undersøkelser.

– Det har flere ganger tidligere blitt reist spørsmål ved mulige koblinger mellom lokalpolitikere og utbyggingsinteresser. Dette er ofte grobunn til konflikter og mistillit til politikerne. Av hensyn til både innbyggerne og politikerne selv, er det viktig med åpenhet og at diskusjonen tas, sier han.

Winge stiller også spørsmål ved om ulike syn får komme til orde i tilstrekkelig grad, hvis utvalget er ledet eller dominert av personer med interesser i utbygging.

– Klarer de å skape en balansert debatt selv om de har økonomiske interesser i politiske vedtak? Klarer de å sikre fellesskapets interesser og å ivareta hensynet til miljøet? Får unge politikere, som kanskje har et annet syn på hyttebygging, komme fram med sin stemme? Eller trekker de seg etter en periode, fordi de møter en kultur om at «slik gjør vi det her»?

– Viktig med åpenhet

Det skal relativt mye til før en folkevalgt blir inhabil i plansaker som følge av generelle næringsinteresser. At en snekker eller butikkeier kan få flere kunder hvis det bygges flere hytter, er ikke nok, ifølge professor emeritus i offentlig rett Jan Fridthjof Bernt.

Men han mener kommunestyrene bør unngå å sette sammen politiske utvalg som er dominert av særinteresser.

– At utvalgsmedlemmer har personlige økonomiske interesser i et bestemt utfall av utbyggingssaker, kan gå ut over utvalgets tillit og troverdighet, sier Bernt til Kommunal Rapport.

Han understreker at sammensetningen av politiske utvalg er et politisk, og ikke et juridisk, spørsmål.

– Hvis kommunestyrets valg av utvalgsmedlemmer gir et klart signal om at næringsinteresser skal tilgodeses, er dette en politisk vurdering og noe velgerne bare må forholde seg til. Det som her er viktig, er at det er åpenhet om hvem disse personene er, og hvilke interesser og tilknytninger de har, sier Bernt.

Lokaldemokrati vs. habilitet

Kommunal Rapport har snakket med flere av de aktuelle lokalpolitikerne. Alle sier at det er engasjementet for lokalsamfunnet, ikke egen lommebok, som er driveren bak det politiske engasjementet.

Næringsinteressene er særlig tungt representert i planutvalgene i fem av de 20 kommunene der Kommunal Rapport har sjekket alle medlemmene.

I Nore og Uvdal har fem av sju medlemmer eierskap/ledende roller i selskaper som kan antas å tjene på fortsatt hyttebygging.

Ordfører Oddvar Svendsen (Frp) ønsker ikke å kommentere Bernts synspunkter.

– Det får stå for hans regning, sier Svendsen.

Han legger til:

– Men skal små kommuner ta hensyn til at en representant er ugild i alle mulige saker som kan komme opp til enhver tid, så må jo han være en tilhenger av å legge ned demokratiet i små kommuner og at alle små kommuner legges til store byer. Hva vil dette medføre av lokaldemokratiet vårt?

Ordføreren står selv oppført med et selskap som driver med entreprenørvirksomhet. Ifølge Svendsen er selskapet rettet inn mot vei- og jernbaneprosjekter utenfor kommunen.

Svendsen mener at dersom det oppstår at en representant er inhabil i en sak, så er det viktig å også vurdere habilitet til vararepresentanten som settes inn.

– Tar hensyn

I Flå er fire av fem medlemmer i Utvalg for plan, næring og miljø engasjert i private selskaper som i større eller mindre grad kan tjene på økt hyttebygging. I tillegg til lederen, gjelder det også nestlederen og to andre medlemmer.

Utvalgsleder Tor Egil Buøen (Bygdelista) tror ikke at utvalgsmedlemmenes næringsinteresser påvirker beslutningene de tar. Han viser til at den overordnede politikken er vedtatt i kommunestyret.

Selv driver han selskapet Buøen Råd og Strategi AS. Selskapet gir «råd av overordnet strategisk karakter» i plan- og reguleringssaker.

– Er det en fare for at naturhensyn vektlegges for lite i forhold til næringshensyn?

– Jeg vet ikke om offentlig ansatte er mer opptatt av natur enn ansatte i privat næringsliv. Men jeg mener vi tar veldig store hensyn til naturen på et overordnet plan. Vi bygger ut mest mulig på de små områdene vi bygger ut. Resten skal forbli utmark, sier Buøen.