Over halvparten av landets toppledere styrer mot underskudd

Det kommer fram i den årlige kommunedirektørundersøkelsen til Kommunal Rapport.

– Vi gikk med driftsunderskudd i fjor og vi styrer mot et driftsunderskudd både for inneværende år og neste år, sier kommunedirektør Christian Fredrik Fotland i Alver.

Grunnen er enkel, ifølge Fotland.

– Vi har et altfor høyt driftsnivå i forhold til inntekter.

Totalt skal Alver kutte 250 millioner kroner i 2024 og 2025.

Slik svarer de

Alver er ikke alene. I alt 87 av 156 kommunedirektører (55,8 prosent) som har svart på årets undersøkelse, svarer at årets regnskap vil ende med driftsunderskudd.

 I fjorårets kommunedirektørundersøkelse svarte cirka 32 prosent det samme. Fasiten viser imidlertid at hele 157 av 356 kommuner (44 prosent) leverte negativt driftsresultat i 2023.

Nesten 19 prosent av kommunedirektørene i årets undersøkelse svarer at kommunen vil oppnå et netto driftsresultat under de anbefalte 1,75 prosent, mens cirka 8 prosent tror at kommunen vil ende opp med et netto driftsresultat på omtrent 1,75 prosent.

Litt Rolls-Royce

I Alver er omstillingsprosessen allerede i gang. 

– Selv om det høres voldsomt ut å måtte kutte en kvart million kroner, har vi en god plan for dette. Også politikerne er enige i at det er nødvendig å ta grep, sier Fotland.

Totalt skal helse og omsorg kutte 127 millioner kroner innen 2026, mens fem skoler står i fare for å bli nedlagt.

– Innenfor enkelte tjenester driver vi nær dobbelt så dyrt som andre kommuner, litt Rolls-Royce-modell. Samtidig så kan vi jo kanskje trøste oss med at det er lettere å kutte når driftsnivået er høyt enn om vi skulle vært skrapt til beinet. Vi har jo et sted å ta det fra, sier Fotland.

Les også:

Skisserer tre (skrekk)scenarioer: Sammenbrudd eller Ikea-kommuner?

Robek-spøkelset lurer

Alver har eksistert siden 2020 og består av tidligere Lindås, Radøy og Meland kommuner.

– Vi bærer nok litt preg av at det ble gjort en del store investeringer før kommunesammenslåingen. Det er ikke planlagt store investeringer framover, det har vi ikke råd til sier Fotland.

Flere år med driftsunderskudd tærer på disposisjonsfondet, men kommunedirektøren håper og tror at kommunen skal klare å holde seg unna Robek.

– Mest sannsynlig klarer vi å unngå å havne på Robek, sier Fotland.

Kommunen har innført eiendomsskatt på næring.

Økonomisk storm i Bodø

I Bodø går det også mot underskudd. 1. tertialrapport skisserer et merforbruk på til sammen 292 millioner kroner. Utfordringene er størst innenfor de to største tjenesteområdene: oppvekst og kultur og helse og omsorg.

Ifølge kommunedirektør Kjell Hugvik har en perfekt økonomisk storm truffet Bodø. Han viser til at kommunen i flere år har hatt høye kostnader i drift og tjenester. Det er også gjort store investeringer finansiert med låneopptak.

Nå opplever kommunen svikt i skatteinntektene, vedvarende høyt rentenivå, store endringer i demografien og eksplosiv økning i bruk av vikar og overtid.

I tillegg nevner han økning i rettighetsstyrte kostnader som ikke er finansiert av staten og mangel på økonomiske reserver.

– Det jobbes beinhard med å ta ned kostnadsbildet, sier Hugvik.

Optimisme i Nore og Uvdal

Men det finnes også optimistiske kommunedirektører. I alt 14 prosent svarer at årets netto driftsresultat vil ende godt over det anbefalte nivået på 1,75 prosent.

– Vi styrer mot et bra resultat. Det skyldes i hovedsak salg av konsesjonskraft, forteller kommunedirektør Eva Rismo i Nore og Uvdal.

Fordi kraften selges året før, vet hun allerede nå at resultatet for 2024 blir bra. Hun er likevel opptatt av at kommunen ikke kan basere seg kun på konsesjonskraft.

– Vi er nøysomme og omstiller så godt vi kan. Vi er en typisk distriktskommune, som bruker mye ressurser på å rekruttere og beholde ansatte, sier Rismo.

Enn så lenge har Nore og Uvdal ikke innført eiendomsskatt. Men kommunen planlegger flere store investeringer, særlig innenfor vann, avløp og renovasjon. I løpet av høsten skal administrasjonen derfor vurdere om de skal legge fram et forslag om eiendomsskatt for politikerne.

Svekket handlefrihet

Kommunal Rapport har også spurt kommunedirektørene om hvordan de vil vurdere kommunens økonomiske handlefrihet, målt mot situasjonen for ett år siden.

Hele 72 prosent svarer at den er ganske dårlig eller svært dårlig. 

Dette er langt flere enn fjorårets undersøkelse. Da svarte 42 prosent av kommunedirektørene at handlefriheten er ganske dårlig eller svært dårlig, målt opp mot situasjonen året før.