Pasientfokus-Ojala «truer» med å danne riksparti

– Har dere lyst til at det skal stå 19 sånne som meg på Stortinget i 2025, spurte Ojala under trontaledebatten 5. oktober.

Det har gått ett år siden hun ble valgt inn på Stortinget fra Finnmark – med én sak på hjertet: sykehus til Alta. Pasientfokus-lista fikk 40 prosent av stemmene i Alta, 29 prosent i Kautokeino, og knapt stemmer i resten av fylket.

Det holdt med knapp margin til å sikre sistemandatet.

Kan stille i hele landet

Nå mener hun at Pasientfokus kan bli mer enn bare en protestliste i Alta. Ojala forteller om tilbakemeldinger fra hele landet, ikke bare Nord-Norge, og sier det kan hende de «må» stille liste i alle landets valgdistrikter i 2025.

– Folk tar kontakt om ikke bare sykehus, men sykehustjenester og sykehjem. Det er mange pårørende som sier til meg at de ikke klarer mer, sier hun til NTB.

Samtidig mener Pasientfokus' representant at det burde være helt unødvendig.

– Da har de glemt alle ordene om distriktspolitikken, om lys i husene. Når de spør om hva jeg har fått til på Stortinget, så spør jeg tilbake: Hva har Arbeiderpartiets 48 representanter fått til? spør Ojala.

Uklart om liste før lokalvalget

Allerede nå har Pasientfokus fått stor oppslutning i Alta foran kommunevalget i 2023. Siste meningsmåling i lokalavisa Kronstadposten viser at «Andre» får 27,7 prosent, skriver Poll of polls. Dette er altså Pasientfokus.

Det er imidlertid ikke klart om lista stiller til valg i Alta. Men Ojala er stadig misfornøyd med det hun mener er en nedprioritering av Finnmarks største kommune.

– Da vi stilte liste, tenkte jeg at nå må de store partiene tenke over saken. Men nå ser vi at Arbeiderpartiet har innstilt en kandidat fra Alta helt nede på 4. plass. En tredel av Finnmarks befolkning bor jo i Alta, men de lytter ikke. De tenker at det ikke er så nøye med dem, sier hun.

– Jeg har sagt på Stortingets talerstol at jeg har lånt velgere fra alle partier, og jeg er villig til å gi dem tilbake, men da må dere lytte.

Kritiserer gratis barnehage

Hun ber om en helt ny tenkemåte rundt sykehusstrukturen i Finnmark.

– Klimaendringene gjør at det skal bli våtere og røffere vær, men likevel sender vi fortsatt gravide kvinner og alvorlig syke på lange turer rundt om i Finnmark, sier Ojala.

Hun kritiserer regjeringens prioritering av gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark framfor å gjøre noe med sykehusstrukturen. Hun mener det mangler insentiver for at folk skal bli i Finnmark.

– Hva skal du si til en femåring med kreft? Han kommer seg ikke på sykehus fordi veien er stengt og flyene ikke går, han får ikke kreftmedisinen sin. Hjelper det med barnehageplass da?

– De store sykehusenes tid er forbi

Det er ikke bare i Finnmark hun ber om en ny sykehusstruktur.

– Hvis vi sørger for sikkerhet i distriktene, sørger vi for sikkerhet i byene. Under koronakrisen flyttet folk fra Oslo, og det samme skjedde under 2. verdenskrig. Men da må vi rigge distriktene for det. De store sykehusenes tid er forbi, mener Ojala.

Kontoret hennes er fylt med kart: flere kart over Finnmark, sykehusene i nord, og valgkretsene i Alta, der Pasientfokus ble klart størst. Hun forteller om en stor overgang da hun ble innvalgt.

– Jeg visste ikke hva det ville si å være stortingsrepresentant, jeg hadde aldri drevet med politikk før. Jeg hadde aldri vært medlem i noe parti, sier Ojala til NTB.

Sto opp midt på natta for å lese seg opp

Hun brukte vinteren på å stå opp midt på natta for å lese seg gjennom forslag slik at hun visste hva hun skulle stemme over. Nå er hun mer avslappet.

– Jeg er valgt fra Finnmark, så jeg må tenke hva hvert forslag har å si for Finnmark. Deretter ser jeg på hvordan det påvirker Troms og Nordland. Men vi må også tenke at det som skjer i nord må ha legitimitet i sør, og omvendt, og der synes jeg det er en mismatch, sier hun.

Før valget sa Ojala til NTB at hun ville ha direkte demokrati: at folk i Finnmark ble spurt om hva hun skulle stemme i alle saker, gjennom et meningsmålingsinstitutt.

– Når jeg lurer på hva jeg skal stemme, ringer jeg de berørte partene. Velgerne får informasjon om hva som skjer, og føler de får være med. Det er det demokrati skal være.

(©NTB)