Rektorene: Sprikende forventninger, stort arbeidspress og lite støtte

Skolelederforbundet er oppdragsgiver for rapporten, som er basert på en spørreundersøkelse blant et representativ utvalg av rektorene i grunnskolen og videregående skole.

I rapporten er sammenhenger mellom kommunal styring og vilkår for skoleledelse og lederrollen undersøkt. Hvordan henger skoleeiers styringstiltak sammen med ledernes opplevelse av handlefrihet, stressfaktorer og støttesystemer i skolehverdagen og deres trivsel og jobbmotivasjon, er hovedspørsmålene.

Tre bekymringer

– Vi peker på tre røde flagg; bekymringer knyttet til at rektors arbeidsvilkår er blitt svekket, og at det påvirker skolens resultater, sier Linda Hye, en av forskerne bak rapporten «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?»

– Det ene handler om styringsregimene. Nesten halvparten av rektorene – 47 prosent – svarer at de er toppstyrt. De opplever lite sammenheng mellom fullmaktene de har og kravene til rapportering. Her har ikke tillitsreformen slått inn, bemerket Hye tørt, da hun presenterte rapporten under Arendalsuka, sammen med professor Morten Øgård.

– Et annet rødt flagg gjelder organisasjonsklimaet. Rektorene opplever lite støtte i sin krevende lederrolle. Et tredje handler om utydelige forventninger og stort arbeidspress, sier Hye.

Det er fra før vel kjent og dokumentert at rektorrollen står i konstant krysspress, i et spenningsfelt mellom fag, administrasjon og politikk. Stadig nye oppgaver, krav og forventninger har økt arbeidsbelastningen.

Samtidig opplever mange rektorer – 40 prosent – at kommunen mangler en tydelig skolepolitikk. 67 prosent oppgir at de ikke har en stillingsinstruks.

7 av10: Helsefarlig jobb

Sju av ti rektorer beskriver jobben sin som helsefarlig, ifølge undersøkelsen. Samtidig svarer de fleste at trives rimelig godt i jobben, og litt bedre i videregående enn i grunnskolen.

Hye forklarer den tilsynelatende motsetningen slik overfor Kommunal Rapport:

– Rektorene trives svært godt i stillingene sine. Utfordringen handler om at lederne henter motivasjon og trivsel fra egne rekker og ønsket om å bidra best mulig til elevenes læring. Dette får en slagside når ledelsen trekker trivselen ned, og de blir isolerte celler i den kommunale styringen. Det trengs derfor en ryddejobb i styringslinjene i kommunens toppledelse.

Forskerne fant ingen sammenheng mellom rektorens svar og kommunen eller skolen størrelse, men rektorene i grunnskolen opplever noe større press enn de i videregående.

Mange belastninger

Paragraf 9A i opplæringsloven – den såkalte mobbeparagrafen – nevnes særlig som en belastning i jobben. Denne bestemmelsen, som er endret i den nye opplæringsloven, innebærer at en elev kan klage direkte til Statsforvalteren dersom hen opplever seg krenket eller mobbet.

I undersøkelsen beskriver én rektor dette som en viktig bestemmelse, men påpeker at den innebærer «vanvittige dokumentasjonskrav».

«Har man flere saker gående samtidig, kneler alt annet arbeid som en følge av dette», utdyper vedkommende.

På henholdsvis annen- og tredjeplass i belastninger i jobben plasserer rektorene «andre lover og forskrifter som er vanskelig å håndtere i praksis» og «skole-hjem-samarbeid». Opplæringslovens krav til spesialundervisning går også igjen. Kravet oppfattes som rigid og vanskelig å oppfylle.

Fire anbefalinger

Forskerne gir fire anbefalinger til skoleeierne for bedre overordnet skoleledelse.

De handler om at det må utvikles felles eierskap til den lokale skolen, å gi rektorene større handlefrihet, utvikle rapportering som gir rom for læring og å gi rektorene støttesystemer.

– Det er viktig å skape enighet om hvilke tiltak som må iverksettes for å lykkes i skolen. Da kan man også utvikle indikatorer som er nyttige for å skape læring. I dag er de største rapporteringskravene til rektorene innen økonomi, der de har minst delegert ansvar. Det er et paradoks, for dette er ikke rapportering som fremmer utvikling av skolen, sier Hye.