Riksrevisjonen: En tredel av drikkevannet når ikke fram

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen poengterer at lekkasjene kan gå ut over folks liv og helse gjennom at lavt trykk gjør at forurensning kan komme inn i ledningene. Han understreker også at lekkasjene er kostbare for samfunnet.

– I tillegg vet vi at klimaendringene kan bety mer tørke og vannmangel lokalt i Norge. Da er det ikke bra å sløse slik med vannet, sier riksrevisoren.

Samme som i 2014

Riksrevisjonen viser til at 30 prosent av den rensede drikkevannet i Norge også lekket ut av rørene i 2014. Da kom det nasjonale mål om å redusere lekkasjene og fornye vannledningsnettet.

– Det var et nasjonalt mål at lekkasjene skulle være redusert til under 25 prosent i 2020. Dette målet ble ikke nådd. Tvert imot forsvinner fortsatt en tredel av drikkevannet vårt ut i grunnen. Det tilsvarer et samlet årlig vannforbruk for 4,4 millioner innbyggere, sier Schjøtt-Pedersen.

Dersom lekkasjene skal reduseres, må vannledningene vedlikeholdes og fornyes, understreker Riksrevisjonen. Fra 2015 til 2021 ble kun 0,7 prosent av vannledningsnettet for kommunale vannverk fornyet per år. Det nasjonale målet for fornyelse er på 2 prosent årlig fram til 2035.

Etterslep

Utskiftingen går altfor sent og fører til et stort etterslep, ifølge Riksrevisjonen.

Undersøkelsen viser at én av fem kommuner ikke skiftet ut noe av ledningsnettet i 2020 eller i 2021.

Ifølge en rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann fra 2021 vil det koste 167 milliarder kroner å fornye vannledningsnettet i tråd med målet.

– Jo lengre tid som går uten fornyelse, jo større blir risikoen for hendelser som kan gå utover innbyggerne. Her må det tas grep, sier Schjøtt-Pedersen.

Lite samarbeid

Undersøkelsen viser at tilsyn av vannverkene avdekker mange avvik, at det er lite samarbeid mellom kommuner om vann og avløp og lite samordning mellom de involverte departementene.

– Konklusjonen er kort og godt at myndighetene ikke har gjort nok for å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet siden målene ble satt i 2014. Det er kritikkverdig, og det er lite sannsynlig at vi får mindre lekkasjer framover hvis ikke nye tiltak settes i gang, sier Schjøtt-Pedersen.