Riksrevisjonen: – Mangler oversikt over hvor det blir trygt å bo framover

I en tilsynsrapport retter Riksrevisjonen sterk kritikk mot både kommunene og statlige myndigheter for arbeidet med å tilpasse bygninger og infrastruktur til klimaet, som er i rask endring. 

Kommunene har ikke god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover. Samferdselsdepartementet har heller ikke oversikt over hvordan veier, jernbane og kystinfrastruktur vil bli påvirket av klimaendringene. 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å utarbeide kart som viser fareområder for skred og flom. Men de fleste av disse er laget for dagens klima.

– Når man mangler oversikt, og det ikke er kartlagt godt nok for et fremtidig klima, kan det føre til at det bygges ut i områder som blir mer utsatt for eksempelvis skred, flom eller kvikkleireskred. Det handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet. Vi mener dette er alvorlig, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da rapporten ble lagt fram på en digital pressekonferanse torsdag.

– Må tydeliggjøre ansvaret

– Hvem har det overordnede ansvaret for at arbeidet med klimatilpasning ikke er på stell, spurte Kommunal Rapport.

– Det overordnede ansvaret ligger alltid hos nasjonale myndigheter. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å tilrettelegge for et helhetlig arbeid. Samtidig har kommunene et lovpålagt ansvar for innbyggernes sikkerhet. Det følger både av sivilberedskapsloven, plan- og bygningsloven og naturskadeloven, svarte Schjøtt-Pedersen.

Ifølge Riksrevisjon er det likevel usikkerhet rundt hvem som har ansvar for hva. NVE anslo i fjor at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygninger etter dagens krav. Men mange kommuner er usikre på hvor langt ansvaret deres strekker seg på dette området.

– Denne usikkerhet rundt ansvar øker risikoen for at eksisterende bebyggelse ikke blir sikret mot dagens eller fremtidige naturfarer. Her mener vi det er behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar, sier Schjøtt-Pedersen.

Han understreker at kommunene trenger lovverk, beslutninger, veiledning og bistand fra staten.

I dag ligger rundt 191.000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Med klimaendringene kan dette antallet øke betydelig. Eksempelvis kan det i noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom fram mot år 2100.

Ser kort tid framover

I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført blant norske kommuner, svarte under halvparten at de har vurdert faren for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år. Kun 38 prosent av kommunene hadde belyst hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer i sine arealplaner.

Riksrevisjonens undersøkelse viser også at samordningen mellom departementene er svak og at det ikke finnes en overordnet strategi eller plan. Stortingsmeldingen om klimatilpasning fra 2013 er ikke oppdatert.

– Her er det mye som mangler. Vi trenger en helhetlig oversikt over fareområder, eksisterende bebyggelse må sikres og Stortinget trenger bedre informasjon for å kunne vurdere innsatsen og effekten av tiltak. Den svake samordningen mellom departementene og mangelen på en overordnet plan, mener vi er kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) varslet mandag at regjeringen setter i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om klimatilpasning. Samme dag la FNs klimapanel fram en ny rapport. Her konkluderer de med at klimaendringene skjer raskere, og at konsekvensene av selv små temperaturøkninger er mer alvorlige, enn tidligere antatt. 

Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening, mener Riksrevisjonens rapport er «et stort varsku».

– Klimaendringene er vår tids største utfordring. Nå haster det å begrense skadevirkningene av mer ekstremvær. Kritikken fra Riksvisjonen bør være en kraftig vekker for alle politikere. Nå er det viktig at regjeringen tar ansvar og lytter til de alvorlige funnene i Riksrevisjonens rapport, som helt tydelig viser behov for en Nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning, sier hun i en pressemelding.

SV og Rødt tordner

SVs Lars Haltbrekken reagerer kraftig på rapporten.

– Dette er vanvittig nedslående informasjon, og helt, helt nødvendig at vi gjør noe med. Med så lite samordning og så lite oversikt setter vi i verste fall innbyggere i fare, sier han til NTB.

Han mener regjeringen må bruke mindre på motorveier som skaper klimautslipp, og mer på å gi kommunene nok midler til å sikre at de har kompetansen og organiseringen som skal til for å sikre mot klimaendringer.

Rødt istemmer kritikken og legger hovedansvaret på Erna Solbergs tidligere regjering.

– Ser man dette i sammenheng med Klimapanelets siste delrapport, skjønner man at dette er svært alvorlig. Solberg-regjeringen har virkelig sviktet. De har ikke satt i gang nødvendige tiltak, ansvarsforholdene har vært uklare og Stortinget har fått for dårlig informasjon. Samtidig sier FN at økt fare for skred, flom og overvann kommer raskere enn man før har trodd, sier Sofie Marhaug i Rødt, andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

(©NTB)