Kommunal Rapport AS

Boks 1940 Vika, 0125 Oslo
Orgnr. 946770663 MVA

Telefon

E-post

Nyheter

1,5 grader passeres i samtlige hovedscenarioer i den nye rapporten fra FNs klimapanel. Det betyr mer ekstremt vær og økt risiko for farlige vippepunkter. Bildet viser en av de voldsomme skogbrannene i den amerikanske delstaten Oregon i juli i år.
1,5 grader passeres i samtlige hovedscenarioer i den nye rapporten fra FNs klimapanel. Det betyr mer ekstremt vær og økt risiko for farlige vippepunkter. Bildet viser en av de voldsomme skogbrannene i den amerikanske delstaten Oregon i juli i år.

Rotevatn om IPCC-rapporten: – Vi har fortsatt tid til å klare dette

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener det nå må bli slutt på å kreve unntak fra klimakutt.FNs klimarapport

Publisert Sist oppdatert

Den nye storrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) viser at oppvarmingen av jordkloden ligger an til å nå 1,5 grader innen 20 år, selv med dype kutt i utslippene.

1,5 grader passeres i samtlige hovedscenarioer i den nye rapporten fra FNs klimapanel. Det betyr mer ekstremt vær og økt risiko for farlige vippepunkter.

– Men det er mulig å stoppe omtrent der og ikke fortsette videre oppover, sier Rotevatn.

Han advarer mot å gi opp håpet.

– Det ser ekstremt vanskelig ut å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Men målet i Parisavtalen er å holde oppvarmingen under 2,0 grader og ned mot 1,5 grader. Jo nærmere 1,5 grader vi klarer å komme, jo bedre er det, sier Rotevatn til NTB.

– Vi har fortsatt tid til å klare dette. Det er ikke håpløst.

Rotevatn mener samtidig at rapporten viser alvoret i situasjonen.

– Så enhver diskusjon om å svekke klimapolitikken nå, bør være helt utelukket, sier han.

Han viser til at Stortingets vedtak om å unnta avfallsbransjen fra CO2-avgift og krav fra partier som Frp og Sp om at CO2-avgiften ikke må føre til økt pumpepris.

– Det å snakke om å svekke klimapolitikken framover, gi ulike unntak og si at enkelte skal slippe å være med og kutte, det bør være helt uaktuelt, sier Rotevatn.

Dystert bilde

Etter en sommer preget av ekstreme hetebølger, skogbranner og dødelig flom har FNs klimapanel (IPCC) presentert første del av sin nye hovedrapport.

For første gang på sju år kommer panelet med en samlet gjennomgang av status i klimaforskningen. Og bildet som tegnes, er dystert.

Den globale oppvarmingen blir trolig høyere enn 1,5 grader i samtlige utslippsscenarioer som forskerne har funnet grunn til å vurdere. Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at dette klimamålet ryker.

– Klimaendringene påvirker allerede samtlige regioner på jorda på flere måter. Endringene vi opplever, vil øke med ytterligere oppvarming, fastslår Panmao Zhai, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

Opp og ned

Omfanget av endringene er helt avhengig av størrelsen på de globale klimautslippene, ifølge IPCC. Scenarioene i rapporten viser hva som trolig skjer ved store, middels eller ingen utslippskutt.

Selv med massive og svært raske kutt vil den globale oppvarmingen trolig nå 1,6 grader rundt 2050. Ett lyspunkt er at temperaturen deretter kan synke under 1,5-gradersgrensen igjen mot slutten av århundret.

I scenarioet med størst utslipp kan oppvarmingen i verste fall passere katastrofale 5 grader innen 80 år.

Uansett hvilken retning vi er på vei, er det svært mye å vinne på å kutte utslipp. Utslippskutt vil uansett bremse den globale oppvarmingen – og konsekvensene av den.

Slutt på oljeleting

Miljøpartiene mener den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) forsterker argumentet for at oljeletingen i Norge må ta slutt.

Den nye rapporten bør få alle partier til å våkne, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Det er opplagt at vi må stoppe å lete etter mer olje, og jeg utfordrer alle partiene til å legge fram konkrete planer for hvordan vi kan nå klimamålene, slik SV har gjort, uttaler han.

MDG-leder Une Bastholm sier rapporten gjør henne livredd.

– Dette er en påminnelse om hvor livsfarlig norsk oljepolitikk er. Med olja er vi verdens sjuende største eksportør av klimagasser, og vi har til og med tjent oss rike på det, påpeker hun.

Håper på vendepunkt

Rødts nestleder Marie Sneve Martiniussen kaller rapporten en rystende advarsel.

– Nå må vi si nei til ny oljeleting og trekke tilbake 23., 24. og 25. konsesjonsrunde. Vi trenger en ny miljø- og industripolitikk, uttaler hun.

Også regjeringspartiet Venstre går til valg på stans i oljeletingen.

– Men det er klart at per i dag er flertallet på Stortinget et helt annet. Det er et stort flertall for fortsatt leting, sier klima- og miljøminister Rotevatn til NTB.

FNs klimarapport

  • Den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) sammenfatter den nyeste klimaforskningen.
  • Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.
  • Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.
  • AR6 er inndelt i tre delrapporter. Den første, om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, ble offentliggjort mandag 9. august.
  • De siste ukene har forskere deltatt i videomøter med representanter for omtrent alle verdens land for å godkjenne sammendraget av den første delrapporten.
  • Til neste år kommer de to neste delrapportene. De dreier seg om klimaendringenes konsekvenser og hva som kan gjøres for å bremse dem.
  • FNs klimapanel, på engelsk forkortet IPCC, ble opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
  • IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den eksisterende klimaforskningen. Panelet gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.
  • Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.
  • IPCCs sjette hovedrapport (AR6) består av tre deler samt en oppsummerende synteserapport.
  • Første delrapport ble offentliggjort mandag 9. august. Resten av hovedrapporten ferdigstilles i 2022.
  • (Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, Klif, NTB)

(©NTB)

nyheter
Powered by Labrador CMS