Selvkjørende kollektivtransport: – Folk kommer til å elske det!

Harlem er prosjekteier for Ruters pilotprosjekt for førerløse (autonome) personbiler i Groruddalen i Oslo. Selv har hun vært på tur til USA og sett på teknologien der.

– Der har de tjenester i drift i dag. Etter tre minutter, så bare; wow! Jeg har aldri sittet i et kjøretøy som har kjørt så perfekt noen gang. Du føler deg trygg. Jeg er mye tryggere i et sånt kjøretøy enn for eksempel i en vanlig Uber eller lignende. Jeg tror at når folk først har begynt å bruke dette, så vil de elske det, sier Harlem.

Bestillertjeneste

13 kameraer, radar og lidar (laserskanner) overvåker alt som skjer rundt bilen, og skal sammen med avansert dataprogrammering og kunstig intelligens sørge for at Ruters nye autonome biler kjører trygt rundt i Groruddalens gater.

Bilene inngår i et forsknings- og utviklingsprosjekt der Ruter sammen med Holo ønsker å etablere en selvkjørende bestillingstransport. 

Prosjektet får økonomisk støtte både fra Enova og EU. Målet er altså at du via en app kan bestille en selvkjørende bil som kommer og henter deg og kjører deg dit du skal. Underveis kan det hende at den plukker og flere passasjerer som skal samme sted eller til en annen plass på ruta.

Nå har Ruter fem biler som i det store og hele ser ut som helt vanlige personbiler. Senere i pilotprosjektet kan det bli flere biler.

Så langt har jobben vært å tilpasse bilene til norske forhold. Kart, terreng, veier og teknologi skal sys sammen i et system. Et avgrenset geografisk område på 24 kvadratkilometer er definert. Inne i dette området er det rundt 60 punkter hvor bilene kan hente og sette av folk. Foreløpig går bilene uten passasjerer.

Inviterte testgrupper skal fra høsten av få lov til å ta tjenesten i bruk. Fortsatt skal det være en sikkerhetssjåfør i bilen, men bilene skal være 100 prosent selvkjørende. Tillatt maks hastighet nå er 60 km/t, men Ruter jobber for å få tillatelse til å kjøre i 90 km/t.

Førerløs 20-buss?

Prosjektperioden skal etter planen avsluttes i 2026. Deretter er målet et permanent tilbud tilgjengelig for alle, og hvor bilene går uten sikkerhetssjåfør. Bilene vil da bli overvåket fra en trafikksentral hvor personellet også kan kommunisere med passasjerene i hver enkelt bil.

Dette prosjekter er altså tenkt som en bestillertjeneste hvor en personbil kommer og henter passasjerene. Men man kan også tenke seg at dagens Ruter-busser en dag kjører uten sjåfør. Så når kan vi tenke oss at den mye brukte 20-bussen i Oslo går uten sjåfør bak rattet?

– Det er veldig konkret med 20-bussen, så der er jeg veldig usikker. Men i Stavanger i dag så kjører en, ikke en leddbuss, men forholdsvis stor buss med plass til 31 passasjerer. De har kjørt i gatene med sikkerhetssjåfør der nå i halvannet år, tror jeg. Vi håper og tror at i 2027 så har vi i Oslo en selvkjørende bestillertjeneste med kanskje 100–500 mindre kjøretøy kjørende rundt i vårt område. Vi har jo fokusert på mindre kjøretøy i starten, men vi skal også automatisere resten av driften. Og eksakt når det skjer, vet jeg ikke, men kanskje i 2030? undrer Harlem.

Like attraktivt som å eie egen bil

En selvkjørende bestillertjeneste kan altså kanskje være tilgjengelig i Ruter-appen din om tre, fire år. Og hele hensikten er at Ruter ønsker bærekraftig bevegelsesfrihet og å tilby andre transportløsninger i tillegg til dem som finnes i dag.

– Vi jobber nå med å kunne lage en tjeneste som kan være like attraktiv som å eie sin egen bil. Vi sier at vi «må reise sammen når vi kan, alene om vi må». Så vi må jakte på å lage en individuell, mer fleksibel tjeneste. Men denne tjenesten må integreres i eksisterende kollektivtrafikk. Vi må kunne få varianter av reiseforslag i egen app. På sikt så tror jeg at vi kan erstatte eksisterende busslinjer med lav frekvens med en slik bestillertjeneste, sier Harlem.

Læringsarena for hele Norge

Det er fortsatt mange ulike brikker som skal falle på plass, og alt handler ikke om teknologi. Hvordan skal tjenesten designes slik at den også kan brukes av blinde? Hvordan kan man skape en trygg tjeneste for ei 15 år gammel jente som skal alene hjem om kvelden? Og hvordan skal en bestillertjeneste integreres og presenteres sammen med resten av tilbudet til kollektivselskapet?

Andre byer og kommuner har også vist interesse for hva Ruter finner ut under dette prosjektet.

– Alt det vi gjør her, er jo overførbar læring til alle andre byer i Norge. Vi har i dag dialog med Kolumbus i Stavanger, Skyss i Bergen, AtB i Trondheim. Vi sier jo at dette er en læringsarena, ikke bare for Ruter og Holo, som vi har dette prosjektet sammen med, men for hele Norge, sier Harlem.