Slik blir nytt inntektssystem

– Jeg tror nok at det vil komme reaksjoner i alle retninger, sier Erling Sande.

Tirsdag legger han fram et nytt inntektssystem for kommunene. Noe videreføres fra dagens system, men det er også duket for flere endringer.

– Hvis vi ikke tar grep, vil strekken i laget bli enda større, sier Sande.

Det gjøres endringer både innenfor skatteutjevningen, utgiftsutjevningen (kostnadsnøklene) og i regionalpolitiske tilskudd.

– Målet er et mer rettferdig system. Innbyggerne i landet skal ha likeverdige tjenester, uansett hvor de bor, sier Sande.

Vinnere og tapere

Allerede i forrige uke ble det klart at fattige kommuner vil få skatteinntekter tilsvarende minst 95 prosent av landsgjennomsnittet etter utjevningen. I dag er andelen cirka 93 prosent.

Ifølge Sande er det kommuner som Bærum, Oslo og Asker som vil tape mest på det nye systemet, mens kommuner som Trondheim, Drammen, Tromsø, Lillestrøm og Fredrikstad vil tjeneste mest på omleggingen (se tabell).

Bærum, Oslo og Asker vil tape henholdvis 484, 451 og 256 millioner kroner årlig på omleggingen.

– Men det vil fortsatt være slik at de som har mest, sitter igjen med mest, sier Sande.

Dette er hovedgrepene i skatteutjevningen:

• Kommunene skal ikke lenger motta utbytteskatt fra innbyggerne (innføres i 2025).
• Kommunenes andel av formuesskatten halveres (innfases med ¼ i 2025 og ¼ i 2026).
• Både utbytteskatten og formuesskatteinntektene erstattes av alminnelig inntektsskatt som er jevnere fordelt rundt om i landet (påvirker kun fordelingen internt mellom stat og kommune, ikke skatten for enkelt personer).
• Den symmetriske skatteutjevningen økes fra 60 prosent til 64 prosent (innfases 2 prosent i 2025 og 2 prosent i 2026).
• Endringene i skatteutjevningen vil omfordele nesten 2 milliarder kroner mellom skattesterke og skattesvake kommuner.

Endrer PU-kriteriet

Flere kommuner har fryktet endring i vektingen av PU-kriteriet (antall personer med psykisk utviklingshemming) i kostnadsnøkkelen.

Inntektssystemutvalget anbefalte en betydelig lavere vekt i sitt forslag fra 2022. Dette ønsker regjeringen å følge opp.

– PU-kriteriet vektes ned slik utvalget anbefalte fordi analysene tilsier at kommunene bruker mindre penger på dette enn det dagens system legger opp til, sier Sande.

Ny vekt er 1/3 av dagens kriterium. Sande innrømmer at dette vil gi store utslag i enkeltkommuner.

– Vi dekker derfor 50 prosent av tapet kommunene får gjennom en egen kompensasjonsordning for dette på tabell-C, sier Sande.

Andre grep innenfor utgiftsutjevningen:

• Basistilskudd til alle kommuner slik de fikk før 2017.
• Grunnskoletilskuddet videreføres.

Mest til de som har minst

Totalt får kommunene 6,4 milliarder mer i frie inntekter neste år.

En stor del av økningen brukes til å dekke automatiske, lovpålagte utgiftsøkninger som skyldes endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning. Likevel vil kommunene samlet sitte igjen med en netto inntektsøkning på rundt 2,5 milliarder kroner.

Av disse vil 1,5 milliarder kroner bli fordelt slik at de kommunene som har minst inntekter, får mest av disse kronene.

Sande opplyser at de kommunene som får mest, får cirka 345 kroner per innbygger, mens de som får minst, får 30 kroner per innbygger.

– Det er et uttalt mål for både Sp og Ap å løfte de kommunene som har minst inntekter fra før, sier Sande.

Han legger til at ingen kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet skal tape på endringen i inntektssystemet.

– 29 kommuner får derfor tapskompensasjon som utgjør til sammen 108 millioner kroner, sier Sande.

Andre endringer

Regionalpolitiske tilskudd:

• Distriktstilskudd Sør-Norge, distriktstilskudd Nord-Norge og Storbytilskuddet blir i hovedsak videreført som i dag.
• Veksttilskuddet reduseres til 1/3 av dagens vekt.
• Regionsentertilskuddet fjernes.

Ressurskrevende tjenester:

• Kompensasjonen over innslagspunktet blir fortsatt 80 prosent for landet, men de med aller høyest utgifter skal betale mindre av egenandelen enn før.
• Det blir to egenandeler for utgifter over innslagspunktet: Først en lik egenandel per innbygger (beregnet til om lag 269 kroner). Dernest en egenandel på 10 prosent av gjenværende utgifter.
• Innslagspunktet vil øke med cirka 150.000 kroner fordi PU-kriteriet vektes ned.