Slik kan kommunen starte egen pensjonskasse

Kjøp av tjenestepensjon er ett av de største innkjøpene kommuner og fylkeskommuner gjør. I dag er det kun to tilbydere av offentlig tjenestepensjon: KLP og Storebrand. 

Men det finnes et tredje alternativ.

– Å etablere og drive en egen pensjonskasse er enklere enn mange kanskje tror, sier administrerende direktør i Pensjonskasseforeningen, Christer Drevsjø.

Han mener egen pensjonskasse kan være et reelt alternativ for flere kommuner.

– Det første kommunen bør spørre seg er: Kan vi gjøre dette selv, eventuelt sammen med andre?

Pensjonskasseforeningen har i dag totalt 20 kommunale og én interkommunal pensjonskasse på medlemslisten.

Høy avkastning

Fordi pensjonsnivået i kommunal tjenestepensjon er tariffregulert, er pensjonen lik uansett hvilken pensjonsleverandør kommunen velger.

Drevsjø peker på flere fordeler med egen pensjonskasse, framfor å kjøpe tjenesten fra KLP eller Storebrand, blant annet:

• Eget kollektiv for kommunen – kunden har høyest prioritet og kan påvirke
• Egenproduksjon gjennom egen pensjonskasse, med eget styre
• Økt innflytelse – investeringer og avkastningsmuligheter
• Styret bestemmer risikostyring og risikoprofil
• Ingen ekstern eier med selvstendig avkastningskrav

Drevsjø viser også til at de kommunale pensjonskassene har gjennomgående høy avkastning.

I fjor var den gjennomsnittlige avkastningen for de kommunale pensjonskassene på 9,4 prosent på kollektivporteføljen, mens gjennomsnittlig avkastning for selskapsporteføljen utgjorde 8,7 prosent.

– Dette er knallsterke tall, sier Drevsjø. 

Les også:

Avstår fra å levere tilbud på tjenestepensjon

Krav om egenkapital

I Pensjonsveilederen til Pensjonskontoret rådes kommuner som vurderer pensjonsleverandør, først å ta stilling til om kommunen ønsker å ha pensjonsordningen i et livssikringsforetak (KLP eller Storebrand) eller i pensjonskasse.

Ifølge Drevsjø er det opp til politikerne å vedta hvilken løsning kommunen skal gå for. Etablering av egen pensjonskasse krever at kommunen skyter inn egenkapital.

– For de som er i KLP, vil den frigjorte egenkapitalen dekke mye av behovet, sier Drevsjø.

Han legger til at det i tillegg er normalt å overføre kommunal eiendom som egenkapital ved etablering av en ny pensjonskasse.

– Det ikke et krav at en kommunal pensjonskasse må ha en forvaltningskapital på minst 1 milliard, men en del vil finne dette ønskelig relatert til administrasjonskostnad, sier Drevsjø.

Mange av dagens kommunale pensjonskasser er opprettet av store kommuner, men Drevsjø mener at egen kasse kan være et alternativ for både mellomstore og små kommuner.

– For mindre kommuner, gjerne i samme område/region, kan det være en rasjonell løsning å vurdere en interkommunal pensjonskasse, der to eller flere kommuner kan avtale å ha sine pensjonsordninger i samme pensjonskasse, sier Drevsjø.

Interkommunal kasse

I dag finnes det kun én interkommunal pensjonskasse: Pensjonskassen for fylkene Akershus, Buskerud og Østfold.

Pensjonskassen for fylkene hadde en avkastning på 10,5 prosent i fjor, hvor netto finansinntekter utgjør 1,1 milliarder kroner. Til sammen har kassen åtte ansatte.

Ifølge administrerende direktør Bjarne Refsnes kan Pensjonskassen for fylkene over tid vise til vesentlig større verdiskapning enn livselskapene i offentlig sektor.

– Dette gjør at den kan tilbakeføre betydelige midler. For 2025 gjør det at alle de tre fylkeskommunene får tilført overskudd slik at de har nok midler på premiefond til å dekke både ordinær premie og reguleringspremie. Dette kommer godt med i en presset kommuneøkonomi, sier Refsnes.

Refsnes er også styreleder i Pensjonskasseforeningen.

Tett oppfølging

Refsnes framhever nærheten de kommunale kassene har til de ansatte.

– De ansatte får en tettere og mer personlig oppfølging. Saksbehandleren vil alltid være den samme, og responstiden er kort, sier Refsnes.

Han forteller at Pensjonskassen for fylkene har en egen rådgivende lege som bidrar inn mot fylkeskommunenes nærværsprosjekter, for å redusere sykefravær og følge opp delvis uføre.

Refsnes mener oppfølgingen er med på å redusere både sykefravær og uførhet, og at flere står i jobb lenger.

– Alt kommunene investerer i redusert sykefravær, færre uføre og at ansatte står i jobb lenge, får de igjen selv gjennom lavere pensjonskostnader. Dette kommer i tillegg til kanskje enda viktigere verdier, nemlig den enkelte ansattes trivsel og livskvalitet, sier Refsnes.

Les også:

La ut på anbud – fortsetter med samme pensjonsleverandør

Esa-dom

I løpet av våren er det forventet at ESA kommer med sin endelige konklusjon om hvorvidt innkjøp av kommunal tjenestepensjon omfattes av regelverket for offentlig anskaffelser. 

For kommuner med egen pensjonskasse vil et eventuelt krav om konkurranseutsetting uansett ikke være aktuelt.

– Er det «farer» knyttet til å starte egen pensjonskasse?

– Noen særlig store farer kan jeg ikke se. Til illustrasjon vil svingninger i finansmarkeder også ha betydning ved forsikret løsning, sier Drevsjø.

Han legger til at ved etablering av egen kasse er det selvsagt relevant å påse at pensjonskassen gis en tilstrekkelig fondering, som igjen gjør at forvaltningsfordeler ved egen kasse realiseres.

– Videre må man i en startfase selvsagt sette av noen ressurser til oppfølging, sier Drevsjø.

Drevsjø og Refsnes har følgende råd til kommuner som vurderer å etablere egen pensjonskasse, enten alene eller sammen med andre:

– Snakk med en kasse eller en kommune som har egen kasse. Pensjonskassene er ikke i konkurranse med hverandre, men utgjør et fellesskap.