Annonse
Slikt griseri vil Miljødirektoratet unngå
Rundballer, miljøgifter og urenset kloakk havnet i vassdragene under Hans. Mye kan gjøres for å unngå samme griseri ved neste ekstremvær, ifølge Miljødirektoratet.
I en ny rapport pekes det på flere mulige tiltak som kan redusere faren for forsøpling og forurensning ved store nedbørsmengder og flom.
– Det aller viktigste er å bruke plan- og bygningsloven aktivt, ved å unngå å legge forurensende aktivitet til flomutsatte områder, sier avdelingsdirektør Anne-Marie Vikla i Miljødirektoratet til Kommunal Rapport.
– Det er også viktig at kommunene vurderer risikoen for forsøpling og forurensning i sine risiko- og sårbarhetsanalyser. I mange kommuner har ikke dette vært et tema i beredskapsplanene.
Miljødirektoratet tar i rapporten også til orde for å styrke det interkommunale beredskapssamarbeidet. Det finnes fra før et slikt beredskapssamarbeid om akutt forurensing.
Men dette bør utvides til også å omfatte forebygging og opprydding, mener direktoratet. Det peker på at manglende forebygging i en kommune kan føre til forsøpling og forurensning i kommuner lenger ned i vassdraget.
Vil at rundballer merkes
«Ekstremværet Hans viste at slikt samarbeid ikke bare er hensiktsmessig, men helt nødvendig», heter det i rapporten, som er skrevet på oppdrag for Klima- og miljødepartementet (KLD).
Hvilke tiltak som mest effektivt kan hindre forsøpling og forurensning, varierer fra sted til sted og må bestemmes lokalt, fastslår Miljødirektoratet.
Det framhever likevel noen tiltak som særlig viktige:
- Mer beplantning av kantvegetasjonssoner langs elver og bekker for å redusere erosjon og spredning av miljøgifter. Tilskuddene til dette formålet bør økes.
- Mer kontroll og tilsyn med at rundballer og gjødsel ikke lagres i flomsoner.
- Det utredes krav til merking av rundballer, for å øke bevisstheten om forurensningsfaren, og tydeliggjøre ansvaret for å finansiere opprydding etter flom.
Oversvømmelser, flom og jordskred i kjølvannet av Hans førte ikke bare til store skader på bygninger og infrastruktur. Også naturmiljøet ble påført store ekstra belastninger i løpet av noen få dager i august i fjor.
Det mest synlige resultatet var at trevirke, rundballer og annen plast fløt omkring i naturen. Men også slam og miljøgifter ble spredt i naturen fra deponier og forurenset grunn. Samtidig skjedde det stor utvasking av jordsmonn.
– Noe av det mest alvorlige er at avløp gikk i overvann og havnet urenset i vassdragene. Det førte til at vannkvaliteten i Mjøsa ble betydelig dårligere. Partiklene og fosforet blir liggende i innsjøen og øker faren for algevekst, også på lang sikt, sier Vikla.
På oppdrag for KLD har Miljødirektoratet nå vurdert hva som kan gjøres for å redusere forurensingen ved senere ekstremvær.
– Utydelig ansvar
Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse til kommuner som ble berørt av Hans, samt innspill fra Landbruksdirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statsforvalterne og Kommunal- og distriktsdepartementet.
Spørreundersøkelsen viste at:
- 60 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen opplever at ansvarsfordelingen mellom kommuner og andre myndigheter ikke er tydelig nok når det gjelder forsøpling og forurensning.
- I over halvparten av kommunene er håndtering av forsøpling og forurensning etter ekstremvær ikke inkludert i kommunale beredskapsplaner.
- Nesten to av tre kommuner iverksatte tiltak, som å oppfordre til å sikre gjenstander og eiendommer.
- Det har vært lite samarbeid mellom kommunene både før, under og etter ekstremværet Hans.
Miljødirektoratet slår fast at kommunene har ansvar og myndighet både etter forurensningsloven, plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven. Det mener dette er helt grunnleggende for fordelingen av ansvar og myndighet også i forbindelse med ekstremvær, og foreslår ingen endringer i dette.
Men det ser behov for å tydeliggjøre dette ansvaret overfor kommunene, blant annet gjennom bedre veiledning.
Direktoratet foreslår heller ingen endringer i det nasjonale beredskapssystemet. Ifølge forurensningsloven er ansvaret ved akutt forurensning delt mellom kommunen og Kystverket.
Det påpeker samtidig at statsforvalterne har en bistandsplikt overfor kommunene, og anbefaler at de får et større koordineringsansvar ved akutt forurensning under framtidige ekstremværhendelser.
Statsforvalterne bør også få mulighet til å dekke kostnader som oppstår i en akuttfase, slik Kystverket har i dag, mener direktoratet, som anbefaler at dette utredes nærmere.
Tilskudd til opprydding
Miljødirektoratet mener dagens plan- og bygningslov gir statlige, regionale og kommunale planmyndigheter de virkemidlene de trenger til å forebygge framtidige skader som følge av ekstremvær.
Det viktigste de kan gjøre, er å ta aktivt i bruk disse virkemidlene og å legge kunnskapen om framtidige klimaendringer til grunn for planleggingen. Det innebærer også at statsforvalterne aktivt må fremme innsigelser mot planforslag som strider med statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.
I utgangspunktet kan kommunene bare få skjønnstilskudd til opprydding etter naturskader på egen infrastruktur. Etter «Hans» ble retningslinjene midlertidig utvidet, slik at også utgifter til annen opprydding kunne inngå i søknaden.
Miljødirektoratet foreslår at denne endringen gjøres permanent. Dette krever imidlertid en avgrensning av hvilke oppryddingsformål tilskuddene kan dekke, påpekes det.
Flomvern og åpne bekker
Å åpne vannveier og etablere grønne tak og regnbed, er viktige tiltak for å takle et klima med hyppigere og mer intens nedbør. Slike klimatilpasningstiltak vil også bidra til å redusere forurensning og forsøpling, påpeker Vikla.
Hun framhever Hurdal, Drammen og Oslo, som kommuner som har iverksatt tiltak de hadde nytte av under Hans.
– Men gode eksempler er ikke tilstrekkelig. Alle kommuner kan blir mer aktive for å forebygge alvorlig forurensning og hendelser ved ekstremvær, mener avdelingsdirektøren i Miljødirektoratet.
