Statsforvalteren i Nordland, Tom Cato Karlsen har opphevet ordfører Hanna Sverdrup (Felleslista) og Moskenes kommunes hemmelighold en juridisk vurdering av kommunedirektørens varsel.

Nyheter

Statsforvalteren korrigerer Moskenes kommunes forståelse av offentlighetsloven

Moskenes kommune har hemmeligholdt advokatråd de har fått om kommunedirektørens varsel mot tre folkevalgte. Statsforvalteren har nå opphevet kommunens hemmelighold.

Publisert Sist oppdatert

«Kommunen har i sin forberedende klagebehandling vist til at offentleglova paragraf 11 ikke gir forvaltningen en plikt til å utvise merinnsyn. Dette er ikke riktig, og vi finner det derfor hensiktsmessig å veilede kommunen», skriver Statsforvalteren i Nordland i sin opphevelse av kommunens delvise avslag på innsyn.

Fakta

Medarbeiderutvalget i Moskenes fremmet i vår kraftig kritikk mot kommunedirektøren i en medarbeidersamtale.

Kort tid senere varslet kommunedirektøren mot tre representanter i medarbeiderutvalget for brudd på kommunens etiske retningslinjer.

Varselet ble rettet mot ordfører Hanna Sverdrup, Hartvig Magnus Sverdrup (begge Moskenes Fellesliste) og Marlene Sæthre (SV).

Mener innsyn er skadelig

I mai varslet kommunedirektør Siri Halvorsen mot tre folkevalgte i Moskenes kommune, og KS-advokat Tor Allstrin ble engasjert for å finne ut hvordan varselet skulle behandles. Etter at kommunestyret hadde vedtatt hvordan varselet skulle behandles, krevde Kommunal Rapport innsyn i dokumentet fra KS-advokaten. Kommunen mente det var grunnlag for å hemmeligholde store deler av dokumentets innhold.

«Selv om kommunestyret har truffet vedtak i saken, som ligger til grunn for notatet med råd og vurderinger, vil innsyn i disse opplysningene kunne ha skadevirkninger på lengre sikt. Det vil kunne innebære at offentlige organer blir tilbakeholdne med å be om juridiske råd som de skal bruke i sin virksomhet», mente kommunen i sitt delvise avslag på innsyn i notatet.

Kommunen mente videre at dokumentet var et organinternt dokument, selv om det var skrevet av en ekstern advokat. Kommunen mente dette ga hjemmel for å holde dokumentet hemmelig.

Ser ingen skadevirkning

Statsforvalteren deler ikke kommunens oppfatning av at innsyn i opplysningene i dokumentet vil påføre kommunen noen skade, og kommunens delvise avslag på innsyn oppheves. Statsforvalteren viser til at dokumentet kun inneholder en generell utgreiing av sakens faktiske forhold og rettsgrunnlaget for kommunens håndtering av varselet. Statsforvalteren kan heller ikke se at dokumentet er organinternt.

«Uttalelsene i notatet trekker i retning av at det er inngått en oppdrag for å innhente en selvstendig og uavhengig vurdering. Vi har på bakgrunn av dette kommet frem til at dokumentet ikke kan anses som organinternt», skriver Statsforvalteren i sitt vedtak fra midten av juli.

KS-advokat Tor Allstrin viser til at han ikke lenger er advokat for Moskenes kommune, og han viser derfor til ordføreren for å kommentere Statsforvalterens vedtak.

Ordfører Hanna Sverdrup (Moskenes Fellesliste) viser til at det har vært planleggingsdag i barnehagen, og at hun ikke har fått satt seg inn i saken. Hun har ingen kommentar til Statsforvalterens vedtak.

Mener kommunen tar feil

Kommunen mente videre at behovet for unntak veier tyngre enn hensynet til offentlighet, og det ble vist til offentlighetslovens bestemmelser om merinnsyn i dokumenter som kan unntas offentlighet.

«Vi presiserer at offentleglova paragraf 11 ikke gir forvaltningen plikt til å utvise merinnsyn, jamfør lovens uttrykk bør», skrev kommunen i sitt avslag.

Denne lovforståelsen blir av Statsforvalteren betegnet som feilaktig.

«Kommunen har altså en plikt til å utøve merinnsyn, men har en rett til å ikke gi fullstendig innsyn dersom behovet for unntak er større en hensynet til offentlighet. Kommunen tar dermed feil når de sier at offentleglova ikke gir forvaltningen en plikt til å utøve merinnsyn», skriver Statsforvalteren.

Viser til lokalt selvstyre

Kommunen mente også at Statsforvalteren kun i begrenset grad skal kunne prøve kommunens bruk av skjønn i forbindelse med sin vurdering av innsynskravet.

«Når det gjelder Statsforvalterens prøving av kommunens merinnsynsvurdering skal Statsforvalteren legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret jamfør forvaltningslovens paragraf 34 andre ledd», skrev kommunen.

Også brukt av Statsforvalter

Dette er en rettslig merknad som flere andre kommuner og Statsforvaltere tidligere også har benyttet i sine vurderinger av innsynskrav. Kommunal Rapport har i tidligere klagesaker vist til at denne rettsforståelsen ikke harmonerer med føringer gitt fra Stortinget angående forvaltningslovens paragraf 34.

«Klager over avslag på begjæringer om innsyn i kommunale saksdokumenter er eksempel på et område der hensynet til det kommunale selvstyret bør ha mindre vekt enn ellers», står det i odelstingsproposisjon 51 fra 1995-96.

Det vises videre til at hvordan klagesaker om innsyn i offentlige dokumenter skal behandles.

«Klageinstansen skal først og fremst legge vekt på hensynet til offentlighet», står det i proposisjonen.

«Dette er ikke riktig»

Statsforvalteren i Nordland viser også til denne rettskilden i sin opphevelse av kommunens delvise avslag.

«Kommunen har avslutningsvis vist til at Statsforvalteren skal legge stor vekt på det kommunale selvstyret, ved overprøvingen av kommunens merinnsynsvurdering. Dette er ikke riktig», skriver Statsforvalteren. 

Det blir også vist til en uttalelse fra Sivilombudet i 2022.

«Som klageinstans skal vi først og fremst legge vekt på hensynet til offentlighet. Ombudet uttaler dessuten at det er lite som taler for at det bør være lokale forhold og lokalt selvstyre som er avgjørende for allmennhetens innsynsrett i offentlige dokumenter», skriver Statsforvalteren.

Moskenes kommune har nå oversendt notatet fra KS-advokaten usladdet til Kommunal Rapport.

Kommunal Rapport gjør oppmerksom på at det er den samme journalisten som har klaget på kommunens avslag på innsyn som har skrevet denne saken.

Powered by Labrador CMS