Svekket driftsresultat i nye kommuner

Kommunesammenslåingen i 2020 ga 43 nye kommuner. Etter et par år i drift har hverdagen begynt å synke inn for mange av dem. Det viser det foreløpige Kostra-tallene (se tabell).

I alt 24 av sammenslåingskommunene kan vise til dårligere netto driftsresultat i fjor, sammenlignet med året før.

16 kommuner har et resultat under teknisk beregningsutvalgs anbefaling om at netto driftsresultat bør være minst 1,75 prosent. I 2021 var antallet 11.

Ni kommuner leverer et negativt driftsresultat i 2022, mot fire kommuner i 2021. Én kommune, Fjord, har ikke levert regnskapstall i fjor.

Tatt på senga

De foreløpige Kostra-tallene viser at Bjørnafjorden går fra et netto driftsresultat på 6,7 prosent i 2021 til – 3,7 prosent i fjor.

Bjørnafjorden hadde også et positivt resultat i 2020.

Kommunedirektør Christian Fredrik Fotland peker på én hovedårsak til det dårlige resultatet i 2022: Nedleggingen av forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, også kalt SIO-prosjektet.

Bjørnafjorden var med i forsøksordningen, som egentlig skulle vare ut 2022. Manglende vilje både fra Solberg-regjeringen og den nye regjeringen gjorde at ordningen ble avviklet ett år tidligere.

– Vi satt igjen med et inntektstap på mer enn 150 millioner kroner. Vi ble tatt på senga, sier Fotland.

Ifølge Fotland har kommunen måttet ta av både disposisjonsfond og premiefond. Han beskriver den økonomiske situasjonen som «alvorlig».

Nylig vedtok formannskapet omfattende sparetiltak etter råd fra konsulentselskapet PwC. I løpet av de neste tre årene må Bjørnafjorden ta ned driftsbudsjettet med over 100 millioner kroner.

– Det vil ta noen år å komme seg ovenpå igjen, sier Fotland.

Fra minus til pluss

I Heim kommune er står det langt bedre til. Den tidligere Robek-kommunen går fra et netto driftsresultat på – 1,2 prosent i 2021 til 10,4 prosent i fjor.

Kommunedirektør Ola Morten Teigen trekker fram flere grunner til det gode resultatet.

– God kultur for kostnadsdisiplin og ansvarlige politikere, sier Teigen.

Han berømmer de folkevalgte for å ha tatt nødvendige grep. Heim har gjennomgått en omfattende nedbemanningsprosess, uten oppsigelser.

– Robek-oppføringen gjorde at kommunen fikk nødvendig energi til å iverksette den omstillingen som måtte gjøres, mener kommunedirektøren.

Sammenslåingskommunen endte på Robek i april 2021, etter at kommunestyret hadde vedtatt en økonomiplan uten spesifisert innsparingskrav, noe kommuneloven ikke åpner for. Heim gikk ut av Robek i februar i fjor.

Heims kommunedirektør legger imidlertid ikke skjul på at engangsinntekter har hatt sitt å si for resultatet.

– Særlig penger fra havbruksfondet, men også økte skatteinntekter og ubudsjetterte koronakroner bidrar til at vi berger oss, sier Teigen.