Til topps i Kommunebarometeret: Sølvbyen Kongsberg fant gullresepten

Kongsberg:

– Å stå øverst i Kommunebarometeret gjør oss både stolte og ydmyk. Dette viser at vi har klart å holde fokus på tjenesteproduksjonen i et særdeles vanskelig år. Vi har flinke og dedikerte ansatte som har gjort en kjempejobb, sier rådmann Wenche Grinderud i Kongsberg.

Skaper glede

Årets Kommunebarometer er endelig klart. Tallene er hovedsakelig basert på kommunenes rapporteringer fra det vanskelige koronaåret 2020.

For første gang på flere år har det også vært mulig å hente inn samtlige 151 nøkkeltall fra våre datakilder.

I toppen er det jevnere enn på mange år, og det er svært lite som skiller de beste kommunene. Etter å ha klatret kontinuerlig i barometeret siden 2017 står Viken-kommunen Kongsberg nå øverst i rangeringen. Det skaper stor glede i byen som er kjent både for sølvgruver og høyteknologisk industri.

– Det er nesten som å få tilbake eksamensresultatene, og det er veldig gøy å få dette resultatet. Å lykkes så godt i et unntaksår er vi ekstra stolte av, sier ordfører Kari Anne Sand (Sp).

• Les også: Vinneren av Kommunebarometeret eksisterer ikke lenger

Godt samarbeid

Kongsberg landet i fjor på en sterk 12. plass i Kommunebarometeret, men i år har de forbedret seg i 9 av 12 sektorer.

Det har for første gang ført Viken-kommunen helt til topps i barometeret, og særlig er det forbedringene i sektorene pleie og omsorg, barnevern og barnehage som trekker kommunen opp mot toppen av rangeringen.

I alle disse sektorene er Kongsberg blant de 30 beste kommunene i landet. Ordføreren mener at en av nøklene til suksess er rolleavklaring og et godt samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse.

– God rolleforståelse mellom politikk og administrasjon fører til et godt og konstruktivt samarbeid. Dette bidrar til at vi kan bruke energien på å levere gode tjenester i stedet for å slå hverandre i hodet, sier Sand.

• Les også: Lagarbeid ga giganthopp på Kommunebarometeret

Både ordføreren og rådmannen synes det er ekstra gjevt å kunne stå på toppen av rangeringen i det svært utfordrende året Kommune-Norge har bak seg. De er ikke i tvil om at kriseledelse og en felles fiende, i form av en pandemi, har bidratt til å styrke samarbeidet internt.

– Kriseledelse har utvilsomt ført oss tettere sammen, og en del prosesser har nok vært kortere og mer effektive enn tidligere. Dette har gitt gode resultater, sier Grinderud.

Økt fagkompetanse

Kommunen har blant annet økt sin andel ansatte med fagkompetanse i både skole- og pleie og omsorgssektoren.

I Kommunebarometeret har denne utviklingen bidratt til at kommunen har klatret i de to tyngste sektorene i barometeret.

– Vi har målbevisst jobbet med å øke andelen faglærte i alle sektorer, og vi har også jobbet mye med språkopplæring og forebyggende tiltak. Vi mener at fagkompetanse er et viktig kriterium for å lykkes med å produsere gode tjenester, sier Grinderud.

– Dette har vel også en kostnad?

– Ja, det har selvfølgelig en kostnad, men dette henter vi inn igjen på lavere sykefravær og forbedret kvalitet på tjenestene, sier rådmannen.

• Les også: Oppdal vant igjen: – Resultat av langsiktig styring

Styrer stramt

I seks av sektorene i Kommunebarometeret er Kongsberg rangert blant de 100 beste kommunene i landet. Sektoren for økonomi er ikke en av disse, denne sektoren er snarere tvert imot en av akilleshælene til Kongsberg.

De siste årene har Kongsberg vært i bunnstriden i økonomisektoren, og i år blir kommunen rangert på 273. plass i denne sektoren. Et marginalt driftsresultat, et tynt disposisjonsfond, og en økning av renteeksponert gjeld bidrar til de svake resultatene.

– Vi har ikke veldig høye inntekter, men vi har brukt de midlene vi har på en god måte. Vi har gjennomført grep for å få bedre kontroll over økonomien, og vi har styrt stramt. De siste seks årene har vi klart å bygge opp en viss buffer på disposisjonsfondet. Vi har tatt skritt i riktig retning også her, sier ordfører Sand.

• Les også: Nytt kommunebarometer i takt med ny kommunestruktur

Pensjonerer seg på topp

Grinderud har vært rådmann i Kongsberg siden 2013. I den tiden hun har hatt en hånd på rattet har kommunens prestasjoner i Kommunebarometeret hele tiden beveget seg to skritt fram og ett tilbake. Nå står kommunen på toppen av rangeringen, og til jul kan Grinderud pensjonere seg vel vitende om at hun har bidratt til å bringe kommunen til topps i årets utgave.

– Det er gøy å kunne gå ut døra med gode resultater, men dette er et lagspill. De ansatte står på for innbyggerne hver eneste dag, og de fortjener æren for resultatet, sier Grinderud.

Ulstein er hakk i hæl

Verftskommunen Ulstein har også klatret i barometeret de siste årene. I fjor landet kommunen på en solid 8. plass, og i år er Møre og Romsdal-kommunen hakk i hæl på Kongsberg med særdeles små marginer.

Kommunen har en tilsvarende utvikling som Kongsberg, der forbedringer i sektorene pleie og omsorg, barnevern og barnehage sørger for en plassering helt i toppen.

– Å sikre seg en plass helt i toppen av Kommunebarometeret setter vi veldig stor pris på. Dette motiverer oss til å fortsette det gode arbeidet vi gjør. Vi vet nemlig at det skal veldig lite til for å falle ned igjen, sier kommunedirektør Verner Larsen i Ulstein.

Jobbet målrettet

Kommunen har klatret 33 plasser i pleie og omsorg, men ledelsen har ikke tatt noen ekstraordinære grep det siste året for å påvirke et slikt resultat. Kommunedirektøren peker på at kommunen har jobbet langsiktig og målrettet med forbedringer.

– Vi har en ung befolkning, og geografisk er vi ganske små. Dette gir driftsfordeler i pleie og omsorgssektoren, men vi har ikke gjort noen store sporskift de siste årene. Vi har jobbet målrettet, sier Larsen.

På lik linje med Kongsberg har Ulstein en økonomi som blir rangert på nedre halvdel i Kommunebarometeret. I år lander kommunen på 332. plass av 356 kommuner i sektoren. Til tross for svake tall i økonomisektoren sikrer Ulstein seg altså en topp-plassering barometeret.

– Vi har høy gjeld og vi har vært litt utsatt de siste årene, men våre investeringer i ny infrastruktur bidrar til at vi får gode resultater i andre tjenester. Det er betryggende å se at vi levere gode tjenester, men vi skal ikke hvile på laurbærene, sier Larsen.