Trekkes 5,8 millioner kroner i rammetilskudd: – Jeg er sint

I midten av desember skrev Kommunal Rapport om ordfører Jonas Andersen Sayed (KrF) i Sokndal kommune som var oppgitt over manglende avklaring om rammetilskudd fra konsesjonskraft.

Under budsjettbehandlingen vedtok derfor kommunestyret å legge inn et tilskuddstrekk på 4,5 millioner kroner, etter råd fra kommunedirektøren. Samtidig mente kommunestyret at ethvert trekk ville være urimelig, da de i sum ikke har tjent penger på de høye strømprisene.

Ifølge ordføreren førte tilskuddstrekket til at kommunestyret vedtok et 2023-budsjett som gikk i minus.

To dager før julaften kom oversikten fra Kommunal- og distriktsdepartementet, som viser hvor mye de ulike kraftkommunene vil bli trukket i rammetilskudd.

Nå har oppgitthet gått over til sinne.

– Vi får et trekk i rammetilskudd fra konsesjonskraft på nesten 5,8 millioner kroner. Det betyr at vi har vedtatt et budsjett som mangler 1,3 millioner kroner, som vi må finne inndekning for, sier Sayed.

Han legger til:

– Jeg ser på meg selv som en ganske nøktern ordfører fra sørvestlandet, men nå er jeg sint.

Må tappe fond

Det var i september i fjor at det ble kjent at regjeringen vil innføre et ettårig trekk i rammetilskudd fra kraftkommuner med spesielt høye konsesjonskraftinntekter. Det totale trekket for kommunene er på 2,2 milliarder kroner.

Regjeringen ga samtidig kommunene frist til 1. desember til å rapportere inn hvordan konsesjonskraften er disponert. Rapporteringen er brukt til å fastsette den endelige fordelingen av trekket.

– Vi har ikke blitt lyttet til, sier Sayed.

Nå må kommunen finne ut hvor den skal hente 1,3 millioner kroner fra, i tillegg til at de må tilpasse seg etter de opprinnelige 4,5 millionene.

– Vi har ikke så mange muligheter. Enten må vi spare på driften eller så må vi ta av fond, sier Sayed.

Går i minus

Sokndal-ordføreren framholder at han synes det er grovt urimelig at kommunen med 3.300 innbyggere i det hele tatt får det han kaller en «straffeskatt».

Kommunen kjøper og selger kraft til spotpris. Men ifølge ordføreren har kommunen på ingen måte hentet ut store overskudd som følge av de høye strømprisene, snarere tvert om. 

Han viser til at kommunens strømforbruk er høyere enn volumet av konsesjonskraft.

– Jeg kan ikke tro at regjeringen har satt oss i en slik situasjon. Statsråden har uttalt at kommuner som opplever trekket som urimelig, kan ta kontakt. Det kommer vi til å gjøre, sier Sayed.

Ordførere reagerer

Også ordførere i andre kraftkommuner reagerer på trekket i rammetilskuddet. I Kvinnherad har ordføreren vanskeligheter med å tro at trekket på 131,5 millioner kroner kan være riktig.

– Vi tenker at det Kvinnherad blir utsatt for må bero på en feil, sier ordfører Hilde Enstad (Ap) til lokalavisa Grenda.

Ifølge Enstad ble Kvinnherad forespeilet et trekk på 25 prosent i fjor høst, mens trekket fra departementet er på 55 prosent.

Lærdal kommune ligger an til å miste hele rammetilskuddet på 92 millioner kroner, det vil si nesten en tredel av det vedtatte budsjettet.

– Dette er kanskje dobbelt så ille som det verste scenarioet vi kunne tenkt oss, sier ordfører Audun Mo (Ap) til Sogn Avis.

– Ulovlige budsjetter

Tirsdag ba Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) departementet om innsyn i grunnlaget for beregningen av trekket i rammetilskuddet. Det skjedde etter et webinar med flere av de berørte kommunene.

Ifølge LVK framkom det under webinaret at grunnlaget for trekk i rammetilskuddet overfor den enkelte kommune varierer med ulike faktiske grunnlag. 

LVK mener det derfor er nødvendig med en kartlegging av de opplysninger den enkelte kommune har sendt departementet.

Flere kommuner opplyste på det samme webinaret at deres budsjetter bygger på høyere rammetilskudd enn det departementets vedtak innebærer.

«Det fører til at flere kommunebudsjetter må anses ulovlige», skriver LVK på sine nettsider.