«Uforholdsmessig» mange ukrainere i Norge – nå skjerpes reglene

Det legges til grunn at mellom 25.000 og 45.000 ukrainere kommer til Norge i 2024, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) på en pressekonferanse mandag.

– Mange kommuner står i et veldig press, sa justisministeren.

Blant kuttene er at ukrainere ikke lenger vil få økonomisk støtte om de velger å bo privat istedenfor på asylmottak. I tillegg vil det ikke lenger være mulig å bo i asylmottak med kjæledyr, og det blir krav om botid på fem år for gratis tannhelse for dem mellom 19 og 24 år.

Høyere ytelsesnivå enn i nabolandene

Engangsstønaden skal komme etter et års botid, og det blir også innført krav om botid for grunn- og hjelpestønad.

Det kommer mange ukrainere til Norge i forhold til antallet som kommer til nabolandene. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sa på mandagens pressekonferanse at det er grunn til å tro at en del kommer til Norge fordi nivået på tjenestene og ytelsene våre er høyere enn i nabolandene.

Allerede i høst og vinter innførte regjeringen en rekke andre tiltak for å stramme inn ordningene for ukrainske flyktninger. Blant annet ble det begrenset mulighet for flyktningene å reise fram og tilbake mellom Ukraina og Norge.

«Uforholdsmessig mange» flyktninger til Norge

I tillegg til de nye kuttene i ytelser blir det også strengere krav til introduksjonsprogrammet slik at flere ukrainere kommer seg raskere ut i arbeid, heter det i pressemeldingen.

I statsbudsjettet har regjeringen imidlertid lagt til grunn at det vil komme om lag 20.000 flyktninger fra Ukraina i år. Det er satt av 27,7 milliarder kroner til kommunene i statsbudsjettet til bosetting av flyktningene. Dette forventer altså Mehl vil overskrides kraftig.

Siden krigen startet i 2022 har Norge tatt imot over 72.000 flyktninger fra Ukraina. 36.400 av dem kom i fjor.

Tallet er langt høyere enn det Norges naboland kan vise til. I fjor tok Sverige imot 12.400 flyktninger, mens Danmark endte på 8.300 asylsøknader. Regjeringen mener det kommer «uforholdsmessig» mange til Norge i forhold til våre naboland.

Kommunene sliter

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier mange kommuner ikke har kapasitet til å ta imot flere flyktninger fra krigen i Ukraina.

– Mange kommuner sier det nå begynner å bli vanskelig å si ja til flere flyktninger fra Ukraina, sier Brenna til NTB.

Sammen med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la Brenna fram strengere krav til fordrevne fra krigen i Ukraina. Blant annet vil regjeringen innføre botidskrav på en del av rettigheter gjennom folketrygden. Brenna viser til at dette er tilsvarende krav som ukrainske flyktninger møter i Danmark.

– Når mange kommer hit, så blir det press på mange tjenester i kommunene. Det vi gjør nå, håper vi skal fordele flyktningene jevnere mellom de nordiske landene, sier Brenna.

– Dette vil være en innsnevring av hva du vil ha rett til som nyankommen til landet. Sånn må det være for når mange kommer hit, så blir det press på veldig mange tjenester, forklarer Brenna.