Professor Jørn Rattsø mener kommunene mangler insentiv til omstilling hvis rammefinansieringen uthules.

Ukas podkast: – Ramme­finansieringen av kommune­sektoren er truet

Når kommunene bestemmer utgiftene og staten finansierer dem, fungerer ikke modellen med rammefinansiering lenger, sier Jørn Rattsø, som mener vi nærmer oss det punktet.

Publisert Sist oppdatert

– Rammefinansiering er den finansieringen vi vil ha. Den ble etablert på 1980-tallet med det nye inntektssystemet. Ideen med rammefinansiering er at staten ikke skal legge seg opp i kommunens drift med øremerkede tilskudd, sier Rattsø, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim.

– Kommunen skal ha ansvaret og handlefrihet, og kan da prioritere for det beste for innbyggerne. Det er det systemet som ligger i bunnen, og som vi har etablert, sier han. 

Rammefinansiering er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Det er en oppgjørsordning mellom staten og kommunesektoren hvor penger overføres etter en fordelingsnøkkel, uten at det fra statens side er bestemt hva midlene skal brukes til. 

Øremerkede tilskudd er det motsatte. Da overfører staten penger etter mengden av tjenester og tiltak som skal finansieres. 

Krangle om rammen

– Systemet blir utfordret når man begynner å krangle om rammen. I perioder får du kommunekriser hvor kommunene fraskriver seg ansvar og krever dekt merforbruk. Da fungerer ikke modellen lenger hvis det skal være sånn at kommunene skal bestemme utgiftene, og staten skal finansiere dem. Da har vi ikke rammene og insentivene til å prioritere, sier Rattsø.

Rattsø sier han håper Kommunaldepartementet og KS holder fast på rammefinansieringen, men han ser at media og politikerne utfordrer systemet.

– Nå brukes det politiske systemet slik at det truer rammefinansieringssystemet og ansvaret kommunene har, sier Rattsø i ukas podkast.

Powered by Labrador CMS