Annonse
Ukrainske flyktninger koster kommunene mer enn ventet
Det er dyrere enn man først trodde å ta imot ukrainske flyktninger, påpeker kommunene. Nå ber de regjeringen om å jekke opp tilskuddene.
Kommunene får i dag ikke tilstrekkelig kompensert utgiftene de har for bosetting og integrering, ifølge kommuneorganisasjonen KS.
– Det er helt nødvendig å få dekket merkostnadene hvis vi skal klare denne dugnaden sammen, sier styreleder Gunn Marit Helgesen til NTB.
Det er undersøkt om det er rimelig forskjell mellom kommunenes faktiske utgifter og de statlige tilskuddene.
For norskundervisning måtte kommunene i fjor ta nesten 20 prosent av utgiftene selv. De dekket også 8 prosent av kostnadene for integreringstilskuddet. Det viser en kartlegging beregningsutvalget har gjort over kommunenes utgifter for 2023.
Advarer om tregere bosetting
KS har sendt regjeringen brev der de ber om at tilleggene må opp. Mens regjeringen er samlet til budsjettkonferanse for å få på plass årets statsbudsjett, gjentar KS nå anmodningen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreket tirsdag at det kommende budsjettet vil være preget av strammere prioriteringer fordi regjeringen må satse områdene forsvar, justis og helse.
Det kan gå tregere å få bosatt flyktningene om kommunene fortsatt skal stå for en såpass stor del av utgiftene, frykter Helgesen.
– Det er en stor vilje til å bidra, men vi ser at tre av fire kommuner har et merforbruk, sier hun.
Integreringstilskuddet skal bidra til å dekke kommunens rimelige dekning av utgifter til bosetting og integrering det første året flyktninger bosettes, samt de fire neste årene.
Utgifter til helsetjenester og sosialhjelp
Ukrainerne viste seg å være mer kostnadskrevende å ta imot enn man først trodde, påpeker KS-sjefen. De snakket ikke så godt engelsk som man hadde antatt og mange trenger mer språkopplæring enn det først ble lagt opp til.
Flere enn ventet har behov for kommunale tjenester innen helse og omsorg. Det er også en rekke andre integreringstiltak som koster – for eksempel råd og veiledning, ekstratiltak i skole og barnehage og tolketjenester. Boligutgifter og sosialhjelp er andre områder der man ser den største økningen i utgifter.
I motsetning til tidligere år, ble det ikke foretatt noen prisjustering av integreringstilskuddet i 2024, ifølge KS.
– Det er helt nødvendig at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 kommer med en betydelig økning av integreringstilskuddet, krever kommuneorganisasjonen.
Til sammen er det bosatt nærmere 70.000 ukrainere i norske kommuner siden den russiske fullskalakrigen startet i 2022. I år er det bosatt kun 15.000, mens regjeringen hadde anmodet om at det skulle bosettes nesten dobbelt så mange, totalt 29.000.
(©NTB)
