Ungdomsarbeid: – Langsiktighet og lokal tilpasning er nødvendig

Hva man skal gjøre med ungdom som gjentatte ganger begår kriminelle lovbrudd, er blitt debattert heftig i Oslo i det siste. Men hvordan hindre at unge havner i et kriminelt spor i første omgang?

Forskere ved By- og regionforskningsinstuttet NIBR og Velferdsferdsforskningsinstituttet NOVA har følgeevaluert forebyggende tiltak i to utsatte bydeler i Oslo, og funnet noen svar.

– En generell lærdom er at for at tiltak skal virke, må de tilpasses de ungdommene du har og nabolaget der de bor. Man må etablere og bevare tillit hos de unge det gjelder. Dessuten bør arbeidet være langsiktig, stabilt og godt forankret i de styrende organene, sier NIBR-forsker Stian Lid.

Dårlig selvtillit

Bydelene Alna og Søndre Nordstrand har begge gjennomført prosjekter med forebyggende team som har jobbet med tiltak mot barn i alderen 12–15 år.

– Behovet for nabolagstilpasning ble tydelig i de to bydelene, hvor det er høy innvandrerandel og et nabolagsstigma. Unge føler at andre ser ned på dem, og tror de ikke vil lykkes fordi de bor der de bor, sier han.

Forskerne fant at de unge hadde størst tillit til andre som kom fra samme bydel, eller hadde opplevd noe av dem samme som dem selv. Hvem som rekrutteres til teamene, er derfor avgjørende.

«Medborgerprosjektet» i Alna var en videreutvikling av forebyggende ungdomsarbeid bydelen hadde drevet i mange år. Teamet som har fulgt opp de unge, har selv vokst opp i bydelen og har flerkulturell bakgrunn.

Møtt med mistillit

Prosjektet i Søndre Nordstrand – «Innsats ung» – la vekt på individuell oppfølging av unge i risiko for å bli kriminelle.

Medarbeiderne ble først møtt med mistillit blant ungdommene. De tok derfor grep og ansatte medarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunn og erfaringer med å vokse opp i utsatte nabolag. For å bedre tilliten ble det også besluttet at teamet skulle slutte å jobbe primært på bestilling fra politi og barnevern.

– Måten de har gjort det på i Alna, framstår som unik og til etterfølgelse, sier Lid.

– De har erkjent utfordringene de har, og drevet bevisst og langsiktig rekruttering lokalt. De har satset på unge de har sett har kvaliteter, gitt dem meransvar, oppfordret dem til å ta utdanning og tilbudt dem stillinger i bydelen som utekontakter. Bydelen har også etablert spennende samarbeid med frivilligheten og idretten, og unge har fått prøve seg som ledere i fritidsklubber og idrettslag.

Evalueringen legger stor vekt på storebrorsrollen til medarbeiderne når de skal forklare hvorfor teamet i Alna har lykkes. Rollen handler om å være til stede der ungdommene er, ha oversikt over hva de gjør, sette grenser, være rollemodeller, lytte til ungdommene og bry seg om dem, ifølge forskerne.

Jobber på tvers

Særegent ved begge bydelsteamene er hvordan de arbeider på tvers av ungdommenes ulike arenaer og møter dem flere ganger i uka. Nærheten til de unge og innsikten i deres liv gjør at veiledningen og korrigeringen kan tilpasses bedre.

Av evalueringen framgår det at prosjektet i Alna var mest vellykket. De hadde de beste organisatoriske rammebetingelsene.

Evalueringen bekrefter tidligere evalueringer om hva som må til for at kriminalitetsforebyggende tiltak skal ha god effekt, skriver forskerne: God implementering, langsiktig finansiering og prioritert ressursbruk, samt god forankring i de styrende organene.

Prosjektene ble finansiert av tilskudd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til Oslo kommune og øremerket forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet.