Varsler legestreik i fem byer

Totalt varsler Legeforeningen nå at de vil ta ut 23 leger i streik fra mandag 26. oktober.

Varselet om streikeuttaket kommer som en følge av at forhandlingene med KS om ny særavtale ikke førte fram. Et av spørsmålene som det er uenighet om, er legevaktordningen for legene, nærmere bestemt om hvor mange timer en lege kan pålegges å gå legevakt.

– Det har ikke vært noe bevegelse under meklingen som har vært. Mekler har vel også oppfattet det slik at partene sto langt fra hverandre, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen til Kommunal Rapport.

• Les også:KS om fastlegeordningen og legevakt
• Les også:Legeforeningen: Leger i fem byer tas ut i streik
• Les også:Varsling av streikeuttak - Legeforeningen

Krever at KS tar ansvar

Hun mener at det er KS som sitter med nøkkelen til løsning i denne konflikten.

– Vi har tilbudt KS ganske vide unntak fra arbeidsmiljøloven og med full avtalefrihet for å avtale mer. Men vi kan ikke lenger ta ansvar for at kommunene har en ubegrenset mulighet til å pålegge legevaktleger legevakt på toppen av en full arbeidsuke, sier Hermansen.

– KS mener at hvis legene skal bestemme selv om de skal gå legevakt, så kan det bety at innbyggere i enkelte kommuner risikerer å stå uten legevakt når de trenger hjelp. Hva sier du til det?

– Det er ikke et spørsmål om de skal gå legevakt eller ikke, men hvor mye kommunen skal ensidig kunne pålegge disse legene. I disse små kommunene hvor jo problemet er størst, så jobber de jo i snitt 37,5 timer på toppen av full arbeidsuke, og noen jobber 100 timer, dette er både aktiv vakt og beredskapsvakt. For oss har det vært viktig å kreve at KS tar sitt arbeidsgiveransvar når arbeidsbelastningen er så høy, og KS erkjenner at det er ulevelig så har de faktisk en plikt til å gjøre noe med det. Så vi har tilbudt KS ganske vide unntak fortsatt, for eksempel at du skal kunne pålegge inntil 28 timer beredskapsvakt på toppen av full arbeidsuke, og at det er anledning til å avtale mer. Men vi mener at det må være en sikkerhet for legevaktlegene at de skal kunne si nei til en belastning ut over det, sier Hermansen.

Hun mener det er KS og ikke den enkelte legevaktlege som må ta ansvaret for at legevakten fungerer også i små kommuner.

– Det finnes gode eksempler fra kommuner i dag som får til dette. Enten ved at de ansetter flere fastleger enn det de har i dag, eller at de inngår stabile vikaravtaler. Noen har laget såkalte Nordsjø-turnuser hvor det er tre leger som deler på å komme og hvor man jobber to uker på og fire uker av. Det finnes en rekke gode eksempler hvor dette er løst i dag, hvor kommunene faktisk har tatt ansvar for arbeidsbelastningen til disse legene. Dette er ofte leger som bor og jobber i kommune, er dedikerte fastleger, glad i å kjøre legevakt, men som ser at det å være i beredskap 100 timer per uke i tillegg til en arbeidsuke på 40–50 timer, det er noe de ikke klarer å leve med over tid, sier Hermansen.

Ikke et spørsmål om lønn

Ansette flere leger, lage stabile vikaravtaler og nye turnusordninger er altså elementer som kan bidra til å løse legevaktproblemene mener Hermansen.

– Vi er opptatt av at denne byrden og dette ansvaret skal løftes fra legevaktlegenes skuldre og over til arbeidsgiver, fordi KS har et arbeidsgiveransvar for disse legevaktlegene.

Er dette også et lønns- og kompensasjonsspørsmål eller handler det primært om arbeidstid?

– Denne konflikten handler om arbeidstid og arbeidsbelastning og ikke om lønn, sier Hermansen.

Hun mener streikeuttaket som er gjort nå ikke er truende for liv og helse på disse store legevaktene. De har også forsøkt å gjøre streikeuttaket slik at håndteringen av pandemien ikke skal bli vanskelig for kommunene.

KS: – Risikerer å stå uten legevakt

Kravet fra Legeforeningen er ikke blitt imøtekommet av KS som mener det ikke er gjennomførbart at legene selv skal kunne avgjøre om de skal gå legevakt eller ikke.

– Hele systemet bygger på at fastleger skal gå legevakt. Da er det ikke mulig å overlate til den enkelte lege å velge når han eller hun skal jobbe. I praksis vil det bety at innbyggerne i enkelte kommuner risikerer å stå uten legevakt når de trenger akutt hjelp. Kommunene er ansvarlig for døgnkontinuerlig legetjeneste til alle innbyggere, så dette kravet er det rett og slett ikke mulig for KS å gå med på, sa forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i en pressemelding etter at forhandlingene brøt sammen i september.

Første streikeuttak iverksettes mandag 26. oktober. Om partene ikke skulle bli enige om en avtale før den tid, varsler Legeforeningen at streiken vil trappes opp i begynnelsen av neste uke.