Vil legge til rette for klimavennlig hytteliv

– Vi må gjøre ting annerledes for å få ned klimautslippene og ta mer hensyn til naturen. Det krever modige folkevalgte og god dialog med næringslivet, sier ordfører Tonje Såkvitne (Sp) i Voss til Kommunal Rapport. 

Hun ser for seg at hyttefolket i framtiden skal ankomme Voss med tog, og at de på stasjonen skal klyve om bord i en skyttelbuss. Den tar dem det siste stykket fram til et tettbygd hytteområde   med små enheter, tilrettelagt for utleie eller sambruk – med noen private rom og noen fellesrom.

Vel framme får de tilkjørt dagligvarene de har bestilt. Fra hytta har de gangavstand til slalåmbakke og andre aktiviteter. Vil de ut på lengre turer, kan de hente ut en bil fra en bildelingssentral. 

– Jeg tror vi har mye å gå på, ikke minst når det gjelder å tilrettelegge for kollektivtransport. Det er veldig behagelig å fylle opp bilen i Bergen og kjøre helt fram til hyttedøra. Vi må gjøre det attraktivt å reise kollektivt, i tillegg til at det gir en miljøgevinst, sier Såkvitne.

Transport og energibruk

Bygging og bruk av hytter står for en betydelig del av klimautslippene i Voss, Kvam og Eidfjord kommuner, viser beregninger utført av Asplan Viak. 

De tre kommunene i Vestland har til sammen rundt 7.600 fritidsboliger, og har regulert tomter for ytterligere 4.500. 

De eksisterende hyttene bidrar årlig til klimautslipp på om lag 12.000 tonn CO₂. Det tilsvarer om lag 9 prosent av de samlede utslippene i de tre kommunene. 

Det meste av hytteturistenes klimautslipp – 58 prosent – skjer på reisen til og fra. Energibruken står for 35 prosent, mens vedlikehold av bygg og vei står for 7 prosent, ifølge Asplan Viak.

Utslippene per hytte varierer mye, avhengig av årlige bruksdøgn, byggeår, hyttestørrelse og om det er en frittliggende hytte eller fritidsleilighet. Aller viktigst er imidlertid reiseavstanden mellom hytte og hjemsted. Om hyttefolket kjører fossilbil eller elbil, har også betydning.

– Unngå nye hytter

Fritidsleiligheter og små hytter uten strøm, vei og vann, gir klart mye mindre utslipp enn store, frittliggende hytter med høy komfort. Hvilket tiltak som aller gir størst reduksjon i klimautslippene, er det imidlertid ingen tvil om, ifølge rådgiver Andrea Arntzen Nistad i Asplan Viak.

– Det mest effektive klimatiltaket er å unngå å bygge flere hytter, ved å utnytte den kapasiteten vi har gjennom å fylle opp og dele. Hvis det skal bygges flere hytter, bør det skje gjennom fortetting ved knutepunkt, der det tilrettelegges for kollektivtransport. Og så må hyttene være mye mindre enn i dag, slik at de ikke trenger så mye energi og materialbruk, sier hun til Kommunal Rapport.

Asplan Viaks undersøkelse om «Grønt hytteliv» er laget med støtte fra Klimasats og på oppdrag for Voss, Kvam og Eidfjord kommuner, samt Vestland fylkeskommune.

– Krever samarbeid

Også regjeringen har gitt føringer om at videre hytteutbygging bør skje ved fortetting av allerede utbygde områder, framfor å ta av urørt natur. Noe forbud mot å bygge i jomfruelig natur er det imidlertid ikke. 

Heradstyret i Voss skal snart revidere arealdelen av kommuneplanen. I første omgang vil politikerne ta stilling til hvor det kan bygges hytter. Men det kan også bli en diskusjon om hvor mange og hva slags hytter de ønsker seg, ifølge ordføreren.

– Om det skal settes et tak på antall hytter, har vi ikke tatt stilling til ennå. Men det kan være aktuelt å tillate fortetting i områder der vi fra før har vei, vann og kloakk, og å ta ut områder som ennå ikke er utbygd, sier Såkvitne.

Hun mener kommunen kan stimulere eller legge til rette for flere av tiltakene som Asplan Viak anbefaler i sin rapport. Men hun understreker at kommunen er avhengig av dialog og samarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre aktører. 

– Vi har dyktige entreprenører og håndverkere i kommunen, og er nødt til å gjøre dette på en måte som ikke slår beina under disse næringene. 

Har hisset på seg hytteeiere 

Heradstyret i Voss godkjente flere nye hytteområder i forrige periode. Så noen stopp i hyttebyggingen blir det uansett ikke med det første i denne kommunen.

Hvordan det er mulig å forene nordmenns hytteliv med hensynet til klima og natur, er ett av temaene som skal diskuteres under Arendalsuka, som åpner mandag. 

Ordføreren i Voss er en av flere ordførere som skal delta i debatten om dette tirsdag, der Asplan Viaks undersøkelse fra de tre Vestland-kommunene skal legges fram. 

Også Hol-ordfører Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) skal delta i debatten. Hun ønsker å bremse hyttebyggingen i Hol, som er landets tredje største hyttekommune. 

– Vi er nødt til å redusere utbyggingshastigheten på fritidsboliger. Vi har gasset på så lenge, og nå er vi nødt til å bremse, sa hun til Dagens Næringsliv (DN) 5. august.

Ifølge avisa vurderer flere eiere av hytter og hyttetomter på Haugastøl og Ustaoset å kreve erstatning fra Hol kommune. Årsaken er at kommunestyret har foreslått å endre arealformålet i byggeområder uten detaljregulering til LNF/LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og/eller reindrift). 

– Ikke for å være slemme

Blir dette vedtatt, betyr det i praksis byggeforbud på både bebygde og ubebygde tomter, som opprinnelig ble solgt av kommunen. 

– Jeg ser på dette som et simpelt tyveri av fast eiendom, sier hytteeier Terje Nyrén til Dagens Næringsliv.

 Ordføreren forsvarer de foreslåtte endringene i kommuneplanens arealdel, og mener de fleste av tomtene som får endret arealstatus, uansett ikke ville fått byggetillatelse i dag. 

Hun viser til dagens statlige og regionale planretningslinjer, andre kommunale planer og ny kunnskap om villrein og urørt natur. 

– Verden er ikke rettferdig, og vi gjør ikke dette for å være slemme, sier hun til DN.