Kommuneøkonomi på 1-2-3

Hvor kommer pengene fra?

Kommuner og fylkeskommuner får det meste av sine inntekter overført fra staten. Rammetilskuddet og skatteinntekter utgjør de frie inntektene.

• Pengene fordeles, og omfordeles, gjennom inntektssystemet. Det skjer en skatteutjevning mellom «rike» og «fattige» kommuner, og en utgiftsutjevning etter hvor store utgifter kommunene har til for eksempel skole og omsorg. Dette måles med kostnadsnøkler på hvert tjenesteområde.
• Inntektssystemet inneholder også regionalpolitiske tilskudd til kommuner i distriktene.
• Kommunene har i tillegg bundne inntekter. Dette er gebyrer og egenandeler som innbyggerne betaler for tjenester, og det er penger fra staten øremerket til spesielle formål. Bare 6 prosent av pengene fra staten er øremerket.
• Den eneste skatten kommunene selv kan bestemme over er eiendomsskatten.

Når og hvor kommer pengene?

Hvor mye penger den enkelte kommune får det kommende året, fastsettes i statsbudsjettet. Regjeringen legger fram sitt forslag tidlig i oktober, og Stortinget gjør vedtak i slutten av november. I Grønt hefte, et vedlegg til Kommunaldepartementets budsjett, kan du finne ut hvor mye din kommune får.

• I kommuneproposisjonen i mai varsler regjeringen omtrent hvor mye kommunene vil få i budsjettet.

Hva brukes pengene til?

Signalene i kommuneproposisjonen gjør at kommunedirektøren kan begynne å sette opp et budsjettforslag. Det legges fram utpå høsten, og senest 14 dager før det skal behandles politisk.

• Kommuneloven regulerer økonomistyringen i kommunene.
• Kommunestyret eller fylkestinget skal vedta budsjett for neste år og økonomiplan for de neste fire årene innen 31. desember.
• Budsjettet skal bestå av to deler: Drift og investeringer. Driftsoverskudd kan brukes til å finansiere investeringer, men lån kan ikke brukes til å finansiere drift.
• Inntekter og utgifter i budsjettet skal være i balanse. Underskudd kalles i kommuneøkonomien merforbruk. Det skal dekkes inn i driftsbudsjettet året etter at det oppsto, og senest det andre året.

Hva skjer hvis loven ikke følges?

Kommuner som bryter kommunelovens bestemmelser om økonomisk balanse, havner i Robek, register for godkjenning og kontroll. Da må staten godkjenne låneopptak og kontrollere budsjettvedtak.

• I den nye kommuneloven strammes kravene til økonomisk balanse inn. Kommuner med dårlig økonomistyring skal fanges opp tidligere, og flere kommuner vil trolig komme på Robek.

Hvordan gjøres regnskapet opp?

Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Hvis regnskapet viser merforbruk, skal kommunestyret vedta endringer i årets budsjett for å dekke det inn.

• En revisor som velges av kommunestyret og fylkestinget skal revidere årsregnskapet og årsberetningen, og rapporterer til kontrollutvalget.