Nyheter

– Vi hadde jo ikke trodd at det nye inntektssystemet for fylkeskommunene skulle gjøre det vanskeligere for Østfold, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap).
– Vi hadde jo ikke trodd at det nye inntektssystemet for fylkeskommunene skulle gjøre det vanskeligere for Østfold, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap).

Nok et opprop om fylkesøkonomien. Østfold med klare ønsker til regjeringen

Alle de 12 ordførerne i Østfold roper varsku om fylkeskommunens økonomi. Kutt og dårligere tjenester venter etter Viken-skilsmissen.

Publisert Sist oppdatert

– Det er uunngåelig med kuttprosesser og omstilling, men vi må også ha hjelp fra staten så vi kan løse samfunnsoppdraget vårt på en bærekraftig måte, sier fylkesordfører Sindre Martinsen Evje (Ap).

At økonomien i Østfold ville bli dårligere når de skilte seg fra pengesterke Akershus og Viken ble oppløst, ble tidlig dokumentert. Men at det skulle bli så dårlig som det ser ut nå, hadde ikke Evje eller noen andre i Østfold sett for seg. Nye Østfold ligger mye dårligere an enn gamle Østfold.

– Vi hadde jo ikke trodd at det nye inntektssystemet for fylkeskommunene skulle gjøre det vanskeligere for Østfold. Det skulle jo bli en mer rettferdig modell. Vi ber staten om en revidering av modellen, sier Evje. Han har også formidlet dette i et møte med departementet.

– Vi må kutte i buss og skoletilbud. Den største investeringen vi må prioritere er ny videregående skole i Fredrikstad. Elevene er nå i midlertidige lokaler, sier Evje.

I Viken var økonomien god. Derfor ble det heller ikke gjort nødvendige omstillinger i Buskerud og Østfold de fire årene ekteskapet varte. Det får de svi for nå.

Kutt på 344 millioner

Som i Buskerud, har nå alle ordførerne i Østfold samlet seg om ett opprop. De peker på at fylkeskommunene må redusere med 344 millioner i økonomiplanperioden, som er fire år. 

I den nye inntektsmodellen fra staten får nye Østfold fylkeskommune 23 prosent mindre enn snittet for fylkeskommunene. Dersom Østfold hadde fått som snittet av norske fylker ville det utgjort 1,2 milliarder kroner. Ordførerne er sterkt bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for tjenestene til sine innbyggere. 

Videre i oppropet heter det:

«Konsekvensene av dagens økonomiske situasjon er at fylket ikke er i stand til å løse samfunnsoppdraget sitt på en god måte. Kollektivtilbudet til innbyggerne må kuttes i, og som følge av den økonomiske situasjonen er det heller ikke mulig til å sette av nok midler for å stanse utviklingen i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Etterslepet er i dag på rundt 5 milliarder kroner. Innenfor opplæringsområdet må det spares 167 millioner kroner i økonomiplanperioden. Dette kommer i en situasjon hvor det har oppstått akutte behov for skoleinvesteringer i deler av fylket. Investeringene er helt nødvendige, og kan ikke lenger utsettes. Samtidig er signalet fra fylkeskommunen at det kan få konsekvenser for skolestrukturen over hele fylket. Rundt en tredjedel av fylkeskommunens innsparingsbehov vil være renter og avdrag knyttet til disse investeringene. »

Ordførerne ber altså om en revidering av inntektssystemet. Dette står foreløpig ikke på noen dagsorden. I mellomtiden trengs det tilskudd fra staten. De har et konkret forslag:

  • At det vurderes å innføre ordninger med rentekompensasjon for fylkesvei og skolebygg. 
  • I tillegg ber de om at det vurderes særskilte investeringstilskudd til tunge store infrastrukturtiltak, slik som broer. 

Kommunal Rapport har bedt kommunalminister Erling Sande (Sp) kommentere saken, men har foreløpig ikke fått svar. 

Har du noe på hjertet? Skriv et debattinnlegg hos Kommunal Rapport.
Send innlegget på e-post til debatt@kommunal-rapport.no. Mer informasjon her.

Powered by Labrador CMS