Ordføreropprop hjelper ikke nyskilte fylkeskommuner

Østfold må kutte 300 millioner kroner og Buskerud 250. Etter oppløsningen av Viken sliter de to nyopprettede fylkene langt mer enn før sammenslåingen. Alle ordførerne i de to fylkene støtter et opprop for å redde økonomien i de to fylkene. Kravet er en revidering av det nye inntektssystemet for fylkeskommuner.

– Det er ingen mening i at Buskerud skal ligger 14 prosent under gjennomsnittet for fylkeskommunene. Da må vi begynne å se på sosioøkonomiske kriterier, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H) i Buskerud.

– Jeg er bekymret for om vi kan drifte forsvarlig, og tror vi kan havne på Robek, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) i Østfold.

Forståelse

Kommunalminister Erling Sandes kommentar til ordføreroppropene og de to fylkeskommunenes bekymring er at det ikke kommer mer penger enn det som er varslet. I en e-post til Kommunal Rapport skriver Sande:

« Noe av det første vi gjorde da vi tok over etter den forrige regjeringen, var å styrke kommunesektorens frie inntekter i 2022 med 2,5 milliarder kroner ekstra. I forbindelse med innføring av nytt inntektssystem for fylkeskommunene i inneværende år ble fylkeskommunene tilført 0,3 mrd. kroner ekstra i frie inntekter. For 2025 har regjeringen varslet en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,4 mrd. kroner. Den varslede veksten overstiger merkostnader til demografi og pensjon med 2,5 mrd. kroner, og det er varslet at 1,4 mrd. kroner går til fylkeskommunene.»

Sande skriver at han har forståelse for at flere kommuner og fylkeskommuner kan oppleve utfordringer på grunn av pandemi, kostnadsvekst, renter og flyktningsituasjon, men at regjeringen har styrket kommuneøkonomien.

– Bare rart

– Dette er et svar på generelt nasjonalt nivå og ikke relevant for Buskeruds store utfordringer, og det vi har adressert. Han kan ikke ha satt seg inn i vår situasjon. Det å trekke fram rentenivå, pandemi og kostnadsvekst blir bare rart, sier Hansen, da han får se svaret til Sande.

Hansen etterlyser et større engasjement fra regjeringen og Stortinget for å løse situasjonen. Splitting av Viken og et nytt Buskerud fylke var tross alt utløst av et stortingsvedtak, minner han om. 

– Vi må redusere aktiviteten med 250 millioner kroner. Vi reduserer eksempelvis kollektivtilbudet med hele 10 prosent og strammer kraftig inn på skole. Fordelingsnøkkelen må evalueres, legger han til.

Østfolds demografi

– Med vår sosiale demografi blir det svært vanskelig fremover å løse dette samfunnsoppdraget, med en så stor forskjell i gitte inntekter og pålagte utgifter. Hadde Østfold ligget på snittet av inntektene til fylkeskommunene, ville vi hatt 1,2 milliarder mer i året, sier Martinsen-Evje.

Nye Østfold fylkeskommune kommer dårligere ut enn gamle Østfold fylkeskommune i det reviderte inntektssystemet for fylkeskommunene.

– Jeg er bekymret for om vi kan drifte forsvarlig de neste årene, og ikke havne på Robek-listen. Veksten regjeringen varsler i frie inntekter vil gi Østfold 9 millioner mer, samtidig som det nye inntektssystemet tar 34 millioner fra oss i trekk. Bortimot alle våre inntekter kommer fra staten, og omtrent alle våre oppgaver et satt av staten, sier han.

Energiaksjer

Buskerud ga alle a-aksjene til sitt energiselskap til kommunene da de gikk inn i Viken. Disse aksjene får de ikke tilbake nå, og det er en del av de økonomiske problemene fylkeskommunene sliter med. 

Østfold får tilbake sine aksjer, men har store investeringsbehov. Flere videregående skoler er nedslitte, og i Fredrikstad må det bygges nytt etter at en av de gamle ble stengt.

Akershus trenger ikke å kutte. De har en sunn økonomi. Og Viken gikk med 700 millioner i overskudd siste driftsår.

– På samlinger med fylkesordførere registrerer jeg at alle de andre driver med politikk. Vi holder bare på med kuttprosesser, sier Hansen.