Rådmenn frykter regjeringsskifte

Kommunal-Rapport.no har bedt rådmenn i landets kommuner om å vurdere tilstanden til økonomien i egen kommune, få uker før stortingsvalget.

Tilstanden er ikke noe regjeringspartiene kan slå i bordet med i valgkampen:

• Tre av ti rådmenn gir karakteren 1 (meget dårlig) eller 2 når de skal beskrive kommuneøkonomien.
• Bare én av ti gir karakteren 5 eller 6 (meget godt).

Samtidig viser undersøkelsen at rådmennene har svært liten tiltro til at en borgerlig regjering vil være bra for økonomien:

• 44 prosent av de som har svart, tror kommuneøkonomien da blir dårligere.
• Bare 2 prosent tror kommuneøkonomien blir bedre.

Vil at innsats skal betale seg

Avtroppende medlem av kommunalkomiteen på Stortinget, Michael Tetzschner (H), leser tallene som at få rådmenn har bekymringer.

– Det er tross alt et mindretall av et mindretall av rådmenn som har svart, og som har bekymringer. Men jeg kan godt forstå at ikke alle tror problemene blir borte med en borgerlig regjering, sier Tetzschner. Han påpeker at også samfunnsøkonomiske forhold, som konjunktur, spiller inn.

Høyre går til valg på at kommuner som skaper høye skatteinntekter, skal få beholde en større andel.

Tetzschner mener tilrettelegging til økt næringsliv og boligutbygging skal betale seg, og økte skatteinntekter skal fungere som en motivasjon for dette.

Vil beholde mer av skatteinntektene

Under den rødgrønne regjeringen har kommunene fått mer rammetilskudd på bekostning av skatteinntekter. Det har redusert ulikhetene i inntekt, som Kommunal-Rapport.no tidligere har fortalt. Utjevningen har også blitt sterkere.

– Staten tar i dag inn mye av midlene og omfordeler dem til andre kommuner. Høyre mener kommunene i større grad bør få disponere egne skattemidler, sier Michael Tetzschner.

Høyre er her på linje med flertallet av rådmannskorpset, viser vår undersøkelse:

• 58 prosent av de som har svart, vil at kommunen skal beholde en større andel selv.
• 31 prosent er mot en slik endring.

Vil beholde systemet

Heidi Greni (Sp), også medlem av kommunalkomiteen, har ingen tro på å innføre den politikken Høyre og flertallet av rådmennene ønsker seg.

– Det vil få dramatiske konsekvenser for de fleste kommuner i Norge. Det er flere beregninger som viser hvor mye en kommunene vil tape på en slik omlegging, sier Greni.

Hun advarer mot at de store byene der bedriftene har hovedkontor stikker av med inntektene, mens andre får svi.

– Jeg nekter å tro at det er vilje det står på, når det kommer til næringsetablering, sier Greni.

At en tredjedel av rådmennene opplever økonomien som krevende under dagens regjering, er hun ikke overrasket over.

– Det er individuelle forskjeller mellom kommuner. Selv om kommuneøkonomien har bedret seg betraktelig i snitt, er det fortsatt kommuner som har store utfordringer. Det er ikke overraskende at noen rådmenn opplever økonomien krevende, sier Greni.

– Vi må selvsagt ta innover oss at en del kommuner sliter, og at disse trenger ekstra drahjelp. Generelt mener jeg likevel dette er veldig gode tall. Hvis 30 prosent mener at økonomien er krevende, så er det to tredjedeler som mener at den ikke er det.

Greni mener dagens regjering har gjennomført en gigantisk snuoperasjon etter perioden da Erna Solberg var kommunalminister.

– Jeg husker godt hvordan det var å være kommunepolitiker da. Nå går de lokalpolitiske diskusjonene på hva det skal satses på og hvor utviklingen skal gå. Da var det mer et spørsmål om hvor man skulle nedskjære.

Vil beholde selskapsskatten

Ifølge tall fra KS var det i fjor bare 66 kommuner som hadde skatteinntekter over landsgjennomsnittet, før utjevning. Det er disse som vil tjene på mindre utjevning mellom kommunene.

Fungerende rådmann i Sel, Solveig Nymoen, er en av dem som ikke ønsker å beholde mer av egne skatteinntekter.

– Vi ligger på lavmål i Oppland (66% av landsgjennomsnittet) og klarer oss rett og slett på grunn av løpende inntektsutjevning. Det er i øyeblikket den viktigste faktoren for vår økonomiske stilling. Uten den hadde veien til Robek vært farlig kort, kommenterer hun.

Rådmennene er også positive til å få tilbake selskapsskatt til kommunene, en ordning som tidligere bare et fåtall kommuner tjente på.

• 52 prosent av de som har svart, vil at kommunene skal få beholde en andel av selskapsskatten.
• 33 prosent er mot å gjeninnføre den ordningen.

Til sammen 183 rådmenn har besvart undersøkelsen. Det gir en feilmargin på 5,5 prosent.

(Saken er oppdatert).