Rattsø: - Skoleeier slipper for billig

Økonomiprofessor Jørn Rattsø ved NTNU i Trondheim har i mange år hatt sterke meninger om kommunesektoren og kommunestruktur. Han har også vært engasjert som utreder av endringer i inntektssystemet for kommunene. Nå understreker han at han uttaler seg som leder av produktivitetskommisjonen som la fram sin rapport denne uken.

I rapporten heter det:

«En sterkere vektlegging av læring og resultater i kommunenes styring av skolene vil fremme bedre skoleledelse og bidra til økt produktivitet. Styringen av skolen bør i større grad bygge på tiltak og virkemidler som har effekt på kvaliteten. Kostnadskrevende reformer uten effekt på kvaliteten har bidratt til å senke produktiviteten i grunnopplæringen. Større grad av seleksjon inn i læreryrket vil øke produktiviteten i grunnopplæringen, men er etter kommisjonens syn vanskelig å få til slik arbeidsmarkedet for lærere fungerer, og når konkurransen om lærerstillingene er svak. Det bør etableres nye veier inn i læreryrket. Lærernes samlede arbeidstid bør i større grad brukes til undervisning».

Kommisjonen tar for seg både privat og offentlig sektor, og da selvfølgelig også kommunesektoren. Rattsø framhever skolens resultater og det han kaller PISA-sjokket. Norske elever har skåret under gjennomsnittet på den internasjonale PISA-testen. De mangler  basiskunnskaper, særlig i matte.

– Dårlige basiskunnskaper forplanter seg oppover i skolesystemet og skaper stort frafall. En diskusjon man må ta, er hvordan skolene skal ledes. Vi bør også diskutere om annen kompetanse bør slippes til i skolen. Alternative karriereløp for skolefolk bør med i den diskusjonen, sa Rattsø fra talerstolen der han snakket til Akademikerne.

I Sverige pågår det nå en diskusjon om statlig overtakelse av skolen, og vårt naboland har noenlunde like resultater som oss.

Rattsø peker også på at dårlige basiskunnskaper også viser seg i høyere utdanning. Kun 60 prosent av dem som begynner på en universitets- eller høyskoleutdanning har en bachelorgrad etter 10 år.

– Det er mange som går og surrer i dette systemet, påpekte han.

Kommisjonen bruker Kostra-tallene når de måler effektiviteten i Kommune-Norge, og Rattsø innrømmer gjerne at det er krevende. Han peker likevel på sektorer i kommunene hvor man kan se på ressursbruk og resultater. SFO er den sektoren hvor det er størst spenn mellom hva man putter inn og hva man får igjen. Pleie- og omsorg, administrasjon og grunnskolen følger på de neste plassene.

– Det er interessant å diskutere hvorfor det er sånn, sier Rattsø til Kommunal Rapport.

Urbanisering

De fire driverne i økonomien er kunnskap, konkurranse, internasjonalisering og urbanisering. Kommisjonen er derfor opptatt av urbanisering i forbindelse med kommunereformen. Rattsø har selv lansert bykommuner og foreslått at andre byer får Oslo-status, altså både blir fylkeskommune- og kommune. Kommunalminister Sanner tente på ideen, men det gjorde ikke et flertall på Stortinget.

– Kommisjonen er ikke så opptatt av modeller. Vi er opptatt av at vi får velfungerende byregioner. Det kan vi få på flere måter. Men vi bør slå sammen kommuner rundt de største byene, sier Rattsø til Kommunal Rapport.

Han mener dette er viktig av flere årsaker. Sterke byregioner over hele landet vil spre høyt utdannete til alle landsdeler. Idag havner for mange av dem i Oslo.

– Av de økonomistudentene som jeg utdanner i Trondheim, havner 80–90 prosent i Oslo, sier han.

En annen årsak til at større kommuner er viktig er at det gir et felles område for å planlegge utbyggingsmønstre og kollektivtransport.

– Det vil samle mer kompetanse på ett sted for å drive tjenester, sier Rattsø.