– Regnestykket går ikke opp

– Når begynner de sju magre?

– Et godt spørsmål. Den som kan spå når boblen sprekker har sannsynligvis en bedre betalt jobb enn meg. Taktskiftet har slått inn, men det spørs hvor magert det blir når vi har en regjering som bruker veldig mye penger, uten å evne til å si nei til noe som helst. Da utsettes problemene for kommunene, svarer Ole Petter Pedersen, som har fulgt kommuneøkonomien for Kommunal Rapport i mange år.

Grensen nådd

«Sju magre etter sju fete – hvordan kan Kommune-Norge håndtere tøffere tider?» var foredragstittelen da Pedersen inntok podiet på Kommuneøkonomikonferansen (KOMØK) i Oslo i går.

Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at netto driftsresultat for Kommune-Norge falt fra 3,8 i 2017 til 2,5 prosent i fjor. Det er likevel solid over Kommunaldepartementets anbefaling på 1,75 prosent.

– Det finnes meg bekjent ikke et tre som har vokst inn i himmelen. Dette kan umulig vare, erklærer Pedersen fra podiet.

Han påpeker at mange kommuner har brukt de gode tidene til å bygge seg opp solide disposisjonsfond, som gir dem tid til å omstille seg ved et økonomisk skifte. Disposisjonsfond til tross – Pedersen mener Kommune-Norge står foran betydelige økonomiske utfordringer i tiden framover.

– Vi har et regnestykke som overhodet ikke går opp slik kommuneøkonomien er bygd opp i dag. Skattesystemet er basert på at folk jobber. Samtidig har vi den utfordringen framover – det at ny teknologi fjerner jobber. Det som er uklart, er hva som kommer i stedet, påpeker Pedersen.

Omorganisering

Han mener kommunene muligens står foran tidenes største omorganisering. Teknologiske muligheter skaper muligheter for at regelstyrt saksbehandling utføres av datamaskiner.

– Det er mange sektorer hvor mange må gjøre noe annet enn i dag. Kanskje passer du barn istedenfor å administrere hvem som får plass.

Pedersen, som nå er redaktør i Teknisk Ukeblad, peker også på 3D-printing og bruk av droner til å eksteriør-sjekk i byggesaksbehandling som eksempler på teknologiske muligheter som potensielt kan bidra til å rokere på sysselsettingsbehovet.

I tillegg til det teknologiske aspektet, peker han på kommunenes begrensning til å ta inn eiendomsskatt som en betydelig utfordring.

– Handlingsrommet for å bruke den inntekten er blitt betydelig mindre. Tidligere var den på 7 promille for boliger, nå er den på 5 promille. Jeg tror at Frp har som mål at maksskatten skal ned med 1 promille hvert år de sitter i regjering.

Pedersen mener eiendomsskatten potensielt kan forsvinne som skatteform i framtiden, hvilket vil få store konsekvenser for mange kommuner.

-Bekvemmelighetståke

Ifølge Pedersen er det største risikoelementet at kommunelederne ikke forstår hvor store endringene som kommer er – og at de ikke forbereder seg på disse.

– Det er lett og forståelig at man etter noen år med gode resultater, knapt rentebærende gjeld og stadig større disposisjonsfond havner i en bekvemmelighetståke. Å forstå at det akselererer, at det blir færre penger å drive for – det er viktig å ta på alvor, fastslår Pedersen.