Nyheter
Skattesvake kommuner etterlyser reform
Stemningen var positiv da skattesvake kommuner samlet seg til «valgvake» mens endringene i inntektssystemet ble gjort kjent. Men ordførerne som får påplussing, er ikke helt fornøyde.
Ordførerne bak det såkalte kommuneopprøret samlet seg i Oslo sentrum for å få med seg framlegget av revidert inntektssystem for kommunene. Disse kommunene møttes i Larvik i februar til en konferanse, og har gjennom de siste månedene jobbet for å få fram hvor dårlig de opplever at de har kommet ut i inntektsutjevningen fram til nå.
Allerede en uke før framleggelsen ble det kjent at de skattesvake kommunene ville få 2 milliarder kroner gjennom inntektsutjevningen. De vil altså få skatteinntekter tilsvarende minst 95 prosent av landsgjennomsnittet etter utjevning.
Fredrikstad er én av kommunene som vil merke regjeringens grep. Men ordfører Arne Sekkelsten (H) jublet ikke helt da endringene ble kjent.
– Alle monner drar, men det er langt igjen til vi er på snittet i Norge. Jeg er glad for at man har tatt inn over seg at vi trenger mer. Vi er ikke i mål på noen som helst måte, men det er en god start, sier han til Kommunal Rapport.
Blanke ark
Birgitte Gulla Løken (H), ordfører i Larvik, har frontet kommuneopprøret siden starten. Hun understreker at de kjemper for en langsiktig endring, og at kommunene skal fortsette å stå sammen.
– Nå må det en reform på plass. Dette er et steg i riktig retning, men vi ønsker at man skal se på dette med blanke ark. Det tror vi er helt nødvendig. Får vi til det, vil det være en stor seier.
Sekkelsten i Fredrikstad støtter dette.
– Vi ville hatt 250 millioner kroner mer hvis vi lå på landsgjennomsnittet. Å få en forsiktig utjevning nå er bra, men vi er langt unna å kunne tilby likeverdige tjenester.
- Les også:Slik blir nytt inntektssystem
Skulder ved skulder
Mange av de skattesvake kommunene har etterlyst full inntektsutjevning, og en bred reform av finansieringen av kommunene.
Regjeringens forslag ble lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen tirsdag 14. mai.
Saken om nytt inntektssystem skal også behandles i Stortinget før sommeren. I presseinvitasjonen til kommuneopprørernes treff tirsdag, står det at ordførerne er beredt til «å stå skulder ved skulder» også i tida framover.
Begynnelsen
Fredrik Holm (H), ordfører i Halden, er godt fornøyd for egen kommune.
– Det var litt mer enn vi kanskje hadde sett for oss. Men dette er bare begynnelsen på en stor prosess hvor vi må se på hele systemet for hvordan kommunene finansieres. Dette er den viktigste faktoren for å sikre utjevning, sier han.
Også Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) mener det er en stor jobb framover å sikre enda bedre vilkår for de skattesvake kommunene.
– Det er fortsatt skjevt fordelt, men dette er en start, sier han.
Kamilla Thue (Ap), ordfører i Eidsskog, mener regjeringens forslag er bedre enn hva inntektssystemutvalget opprinnelig foreslo.
– Men det burde vært mer hvis vi ser på utfordringene vi har i en av landets fattigste kommuner. Jeg er bekymra for at levekår og sosioøkonomi totalt sett blir vekta ned for Eidsskog. Det er best økonomi å forebygge, sier hun.
Tverrpolitisk enighet
Larvik-ordfører Birgitte Gulla Løken (H) forteller at de skattesvake kommunene har planer for å jobbe videre for å få gjennomslag for en større reform.
– Hvis man skulle laget et inntektssystem i dag, så ville man ikke rigget det sånn som det er nå. Samfunnet har endret seg betydelig siden inntektssystemet ble laget. Vi kommer til å fortsette i denne gruppa, og vi er tverrpolitisk enige om behovet for reform, sier hun.
Gruppa har hatt månedlige møter på Teams, og det er blitt snakket om å ha en årlig konferanse, lik den som var i Larvik i vinter.
– Inntektssystemet er veldig komplisert. Jeg tenker at det kan gjøres enklere og bedre tilpasset slik samfunnet ser ut i dag. Det som har kommet nå er en liten revidering, sier hun.
Kommunalminister Erling Sande (Sp) er imidlertid ikke positiv til en reform. Han understreker overfor Kommunal Rapport at inntektssystemet er utviklet over mange år.
– Jeg tror ikke det er en løsning å skrote alt. Jeg tror du ville møtt de samme utfordringene som i dag. Det systemet vi har er godt, men vi kan alltid se på justeringer. Revolusjon er ikke noe svar på spørsmålet, sier han.