Tapper fond for å holde vann- og avløpsgebyrene nede

– Vi ønsker å bremse veksten, sier ordfører Kjartan Berland (H).

I 2023 økte vann- og avløpsgebyrene i Lillestrøm med cirka 30 prosent. Kommunedirektøren ønsket å øke gebyrene med ytterligere 35–40 prosent i sitt forslag til budsjett neste år.

Men økningen blir ikke noe av. Det ble klart under budsjettbehandlingen i kommunestyret i desember.

De fem flertallspartiene Høyre, Frp, Venstre, KrF og Folkets Røst vedtok i stedet at de kommunale avgiftene skal holdes på dagens nivå, med en prisjustering på 4 prosent.

Inndekningen tar partiene fra disposisjonsfondet. Totalt dreier det seg om 45 millioner kroner. Lillestrøm kommunes disposisjonsfond er i dag på 1,4 milliarder kroner.

Undersøker effektiviseringsmuligheter

I forbindelse med høstens kommunevalg gikk Høyre-leder Erna Solberg ut og lovte at nivået på eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer skal holdes nede i kommuner med Høyre-ordførere.

– Når vi kommer til kommunevalget i 2027, så bør ikke nivået på kommunale skatter, avgifter og gebyrer være høyere enn de er i dag i Høyre-kommuner, sa Solberg.

Lillestrøm-ordføreren er enig med partilederen om at det er grenser for hvor mye som kan lempes over på innbyggerne. 

Under budsjettbehandlingen vedtok derfor Høyre og de øvrige flertallspartiene å be kommunedirektøren legge fram en egen sak om mulige effektiviseringsgevinster innenfor vann og avløp, som driftes etter selvkostprinsippet.

– Vi har bedt om en grundig gjennomgang av tallene for å se om kostnadsbildet kan reduseres, sier Berland.

De fem partiene vedtok også å redusere eiendomsskatten neste år, ved å endre bunnfradraget fra 1,8 millioner kroner til 2,2 millioner kroner. Partiene har som mål å avvikle eiendomsskatten helt i løpet av de neste fire årene.

Øker gebyrene

I Høyre-styrte Lillesand har flertallet bestemt å bruke av disposisjonsfondet for å redusere gebyrøkningen på vann og avløp. 

Her foreslo kommunedirektøren en samlet økning på rundt 44 prosent for vann, avløp og feiing neste år. Høyre, Pensjonistpartiet, Frp, KrF, Venstre og Sp sikret imidlertid flertall for at økningen totalt sett blir 20,1 prosent fra vedtatte satser i 2023, og at inndekningen skjer ved bruk av fond.

«Målet er å utjevne avgiftsøkningen for 2024 over hele perioden» står det i vedtaket.

Men ikke alle Høyre-styrte kommuner kutter i de kommunale avgiftene. I Høyre-bastionen Asker økes årsgebyrene for vann og avløp med henholdsvis 37,7 prosent og 26,4 prosent neste år.

Ulik tolkning

Heller ikke Færder klarer å innfri Erna Solbergs formaning om å holde avgifter og gebyrer nede. Neste år går vann- og avløpsgebyrene opp.

– Det er planlagte investeringer, som igjen påvirker gebyrene, sier ordfører Tom Mello (H).

Han nevner blant annet tiltak som skal hindre utslipp til Oslofjorden.

Ifølge Mello skyldes mye av kostnadsutviklingen høyere renter på investeringer i rørsystemet, som kommunen ikke påvirker.

Å bruke av disposisjonsfondet har ikke vært aktuelt.

– Tar vi av fondet nå, vil vi få enda større utfordringer i framtiden, mener Mello.

Mulige omprioriteringer

Høyre-ordføreren tror ikke at Erna Solberg har ment at det ikke skal være noen form for økning i gebyrer i kommuner med Høyre-ordfører.

– Jeg tolker Erna Solberg dit at hun ønsker at vi skal være så kostnadseffektive som mulig, og på den måten holde gebyrene nede. Det gjør vi her i Færder, sier Mello.

Færdres hovedplan for vann og kloakk 2022-2032 rulleres hver 4. år, første gang i 2026.

I det siste kommunestyret i desember ble det likevel vedtatt å be kommunedirektøren vurdere tiltakene i planen før 2025-budsjettet, for å se om det er mulige omprioriteringer som kan føre til en dempet avgiftsøkning for innbyggerne.