1 av 3 kommunedirektører varsler underskudd

Nesten 32 prosent av kommunedirektørene som har svart på Kommunal Rapports kommunedirektørundersøkelse, tror at årets regnskap ender med driftsunderskudd.

Ytterligere 28 prosent tror kommunen vil oppnå et netto driftsresultat under de anbefalte 1,75 prosent, mens 16,5 prosent tror kommunen vil ende opp med et netto driftsresultat på omtrent 1,75 prosent.

I fjor endte nesten hver femte kommune med et negativt netto driftsresultat.

Etterlyser kompensasjon

Vestre Toten er blant kommunene som styrer mot et driftsunderskudd for andre år på rad. 

Ifølge kommunedirektør Bjørn Fauchald er den økonomiske situasjonen alvorlig, men ikke «dramatisk». Vestre Toten har rundt 13.700 innbyggere og et årlig budsjett på cirka 1,3 milliarder kroner. Det ligger an til et driftsunderskudd på om lag 30 millioner kroner i 2023.

Kommunedirektøren peker på flere årsaker.

– Vi er en lavinntektskommune uten ekstraordinære inntekter fra for eksempel kraft. Vi bruker årlig mer penger på pleie og omsorg og ressurskrevende tjenester enn det vi har rammer til, sier han.

Kommunen merker også kostnadsveksten. 

– Kostnadsveksten har ikke blitt kompensert og utgjør flere titalls millioner kroner årlig, sier Fauchald.

Han legger til at dette er dokumentert av KS ved flere anledninger, uten at regjeringen har fulgt opp.

I kommunedirektørundersøkelsen svarer hele 80 prosent av kommunedirektørene at økte skatteinntekter og rammetilskudd i revidert nasjonalbudsjett ikke er tilstrekkelig for å dekke kommunens økte utgifter i inneværende år som følge av lønns- og prisveksten.

Flere krevende år i vente

Vestre Toten er også en vekstkommune. Kommunen har derfor investert i blant annet nye skolebygg de siste årene. Det høye rentenivået skaper dermed også utfordringer, ifølge kommunedirektøren.

– Samlet gjør dette det nødvendig å jobbe langsiktig med omstilling i virksomheten for å få bærekraftig drift, sier Fauchald.

For å dekke driftsunderskuddet de siste årene har kommunen måttet ta av disposisjonsfondet. Kommunedirektøren forteller at det vil også skje i år og at reservene er i ferd med å bli brukt opp.

– Vi vil få et veldig krevende 2024, slår kommunedirektøren fast.

Fauchald mener at det overordnede problemet, og da særlig for lavinntektskommunene, er inntektssystemet.

– Utgiftsutjevningen er grei nok, men inntektsutjevningen er altfor svak, sier han.

Frykter større forskjeller

I tillegg til å være kommunedirektør i Vestre Toten, leder Fauchald kommunedirektørutvalget (KDU) i KS. Han vet at han snakker på vegne av flere kommuner.

– Jeg har i flere omganger uttrykt bekymring for kostnadsveksten. Nasjonale finansieringskrav og forventningskrav samsvarer ikke med det kommunene får, sier Fauchald.

Han tror dette vil føre til enda større forskjeller mellom kommunene.

– Handlefriheten blir stadig mindre. Mange kommuner nærmer seg et kritisk nivå, sier Fauchald.

I kommunedirektørundersøkelsen svarer 42 prosent av kommunedirektørene at handlefriheten er ganske dårlig eller svært dårlig, målt opp mot situasjonen for ett år siden.

Da Kommunal Rapport tidligere i år spurte lokalpolitikerne om kommunens økonomiske handlingsfrihet, svarte 54 prosent at de opplever at det økonomiske handlingsrommet er dårligere nå enn for ett år siden.

Tøffe tak i Molde

I Molde viser rapporteringen per 1. tertial at kommunen ligger an til et korrigert netto driftsresultat på – 149,5 millioner kroner i 2023. Det er 100 millioner kroner mer enn budsjettert.

I rapporten kommer det fram at Molde har hatt et merforbruk i tjenesteproduksjonen hvert år siden sammenslåingen i 2020, men at kommunen har blitt berget av ekstraordinære skatteinntekter.

– Det kan godt hende at vi også i år får økte skatteinntekter, men vi trenger over 150 millioner kroner for å slippe å bruke av disposisjonsfondet vårt i år, slik prognosen er. Så store ekstrainntekter er det vanskelig å se for seg, skriver kommunedirektør Marianne Stokkereit Aasen i tertialrapporten.