- Tallmagi i Norgesbuss
Samferdselssjefen i Oppland tror ikke på at Norgesbuss taper penger på å kjøre anbudsrutene. - Dette er sjonglering med tall for å påvirke prisnivået, sier Arild Bøhn.
- Tapstallene som administrerende direktør Knut Per Grini presenterer for busskjøringene i Oppland og Lillehammer varierer fra gang til gang. De må ses på som et rent næringspolitisk utspill, mener Bøhn.
- Jeg har selv hørt Grini fortelle at Norgesbuss vil bruke Lillehammer-anbudene for det de er verdt, i en næringspolitisk sammenheng, sier han.
Bøhn er ikke i tvil om at hensikten er å skape forventninger om at anbudene på bussruter må bli dyrere. Påstanden om at Oppland-anbudene ble underpriset av selskapet Oslo og Follo Busstrafikk, som vant det, holder heller ikke mål, mener han.
Samferdselssjefen viser til at anbudsprisene i andre fylker er nesten tilnærmet like. For eksempel er bussrutene som ble vunnet på anbud i Vest-Agder kun 5 prosent øre dyrere pr kilometer enn Oppland-rutene.
- Det viser at prisene på Oppland-anbudene ikke var helt urealistiske. Dessuten var anbudsprisen som Norgesbuss den gang la inn, langt lavere enn de prisene administrerende direktør Knut Per Grini hevder han må ha nå for å oppnå kostnadsdekning, sier Bøhn.
Tøffere eierkrav
Norgesbuss overtok anbudsrutene i Oppland da det kjøpte Oslo og Follo Busstrafikk, OFB. Da kom det samtidig inn en ny aktør som stilte andre krav til avkastning. - Norgesbuss har hittil vist seg mer som en finansoperatør enn kollektivtransportør, sier Bøhn.
Norgesbuss er et konsern hvor eierne stiller helt andre krav til avkastning. For å imøtekomme disse kravene har Norgesbuss tatt i bruk det Bøhn kaller en kreativ bokføring. De finansielle operasjonene går blant annet ut på at konsernet har overført infrastruktur som bygninger, terminaler og vognmateriell til moderselskapet. De lokale busselskapene må leie disse til en høy pris. Dette påvirker kostnadsnivået i de lokale selskapene som kjører for Norgesbuss.
Bøhn innrømmer at fylkeskommunen tidligere ikke var påpasselig nok til å sikre seg kontroll over denne infrastrukturen, enten gjennom avtaler eller eierskap.
- Fylkeskommunen må være mer profesjonell som kjøper av transporttjenestene og ha en strategi som kan møte nye krav og operasjoner fra busselskapene, sier han.
Er anbud på hele rutenettet løsningen?
- Ikke nødvendigvis. Fylkeskommunen må ha en bevisst holdning til hvordan kollektivtilbudet kan utvikles og ta et større ansvar for de overordnete oppgavene, som for eksempel markedsføring. Når det gjelder anbud, så er det viktig at de utformes slik at det skaper nok konkurranse mellom selskapene.