6 av 7 uvitende om tilskuddet

Økonomi. Blant kommunene med flest private barnehager, er det bare 14 prosent som har kjent til at kommunene allerede får penger til å likebehandle private fullt ut.
Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke

Det viser en rundspørring Kommunal-Rapport.no har gjort hos kommunene med størst andel private barnehager. Det er disse kommunene som rammes hardest av at nye barnehageplasser allerede er fullfinansiert via rammetilskuddet.

Slik svarer de 50 kommunene via sine økonomisjefer og barnehageledere:

Ifølge Kunnskapsdepartementet er plasser opprettet etter 1.1.2004 allerede fullfinansiert. Økt tilskudd gjelder bare for plasser opprettet før 1.1.2004. Er du kjent med dette?
Ja 7
Nei 39
Vet ikke/vil ikke svare 4

Det mangler ikke på sterke reaksjoner fra kommunene, når de blir informert om at det ikke følger penger med til å trappe opp likebehandlingen i nye barnehager.

– Dette med såkalt fullfinansiering av plasser opprettet etter 2004, er sikkert basert på et vakkert departementalt regnstykke som ingen kommune ville kjenne seg igjen i, kommenterer økonomisjef Stein Kr. Andersen i Sørum.

– Jeg har ikke noe sted sett eller hørt opplysninger om at det kun gjelder plasser opprettet før 2004, dette til tross for at jeg har vært på møte hvor departementet har gjennomgått konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett for sørlandskommunene. Jeg lurer og litt på hvordan de har beregnet hva som var av plasser før 2004, spør Marianne Tovsen, økonomisjef i Lillesand. 

Reformen er underfinansiert. Det virker for meg som om staten kommer opp med nye elementer vedrørende finansieringen for beregningsmessig å redusere underfinansieringen, skriver Heidi Sunde, økonomisjef i Sveio.

– Finansieringen og regelverket knyttet til denne reformen har hele tiden vært preget av rot, uklart regelverk og oppstykking av ansvar. Skadelidende har vært de private barnehagene med uforutsigbar finansiering og kommunene som har brukt uforholdsmessig mye administrative ressurser på dette. I tillegg oppleves ordningen mange steder som urettferdig av både kommunene og de private, skriver økonomisjef Paul Hellenes i Larvik.

– Fra 2008/2009 synes sektoren å ha blitt systematisert underfinansiert ved så godt som enhver endring av regelverket og opptrapping av likeverdig behandling m.m. Underfinansieringen blir ekstra stor for kommuner med mange private barnehager, mener økonomirådgiver Kjetil Solvang i Kristiansand kommune.

– Dersom det er korrekt at staten allerede har fullfinansiert barnehager opprettet før 2004, har disse pengene blitt brukt til andre ting. Jeg vil anta at det samme er tilfelle med andre kommuner, er reaksjonen fra økonomisjef Leidulf Skarbø i Oppdal.

– Da undrer jeg på hvor kostnadene til økningen i finansiering til private barnehager er finansiert. Svaret er kanskje at det skal finansieres innenfor veksten i frie inntekter, men det er så mye som skal finansieres av veksten i frie inntekter, at det ikke går opp, skriver Arne Dahler, leder av budsjettseksjonen i Alta.

Tilskuddet dekker ikke kostnaden

Kommunene er også blitt spurt om det økte rammetilskuddet på 60,5 millioner kroner er nok til å dekke det å øke likebehandlingen av private barnehager fra 94 til 96 prosent. Svarene er omtrent de samme: Nesten ingen mener det følger med nok penger.

Ut fra det du nå vet, er tilleggsbevilgningen fra regjeringen stor nok til å dekke økt tilskudd til private barnehager ut året?
Ja 6
Nei 37
Vet ikke/vil ikke svare 7

– Ulstein kommune økte satsen til 100 prosent fra og med 2011. Kommunen bruker mer på barnehage enn det totale rammetilskuddet vi får til dette formålet, forteller Elisabet Aklestad, fagleder for økonomi i kommunen.

Departements beregninger tar ikke høyde for reell situasjon ute i kommunen. Retningslinjer og rammer for finansieringen har vært lite gjennomtenkt, men begynner å bli mer realistiske og dekkende nå. Jeg kjenner ikke eksakt dato for opprettelse av plasser her i kommunen, men vet at ekstrabevilgningen som kom i år bare dekker ca. 1/4 av det koster oss med økningen i minstesatsen, svarer Ingar Dahl, seksjonsleder for økonomi i Løten kommune.

– Om lag 80 prosent av plassene i private barnehager i vår kommune er opprettet før 2004. Likevel dekker tilleggsbevilgningen bare ca. 50 prosent av merkostnaden i forbindelse med økt tilskudd, kommenterer Heidi Roheim, økonomisjef i Bø.

Økonomikonsulent Kjetil Bergan i Fredrikstad opplyser at det ekstra tilskuddet dekker 40 prosent av merkostnaden kommunen får ved å løfte de private barnehagene til 96 prosent.

– Fjell kommune opplever på generell basis at barnehagereformen ikke er fullfinansiert fra staten og at reformen dermed har tappet kommunen for egenkapital, kommenterer økonomirådgiver Heine Kleppe. 

Kommuner som allerede likebehandler private barnehager fullt ut, merker ikke noe til opptrappingen. Det ekstra rammetilskuddet på 60,5 millioner kroner for å trappe opp til 96 prosent blir fordelt via kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet, og har ingen sammenheng med hvor mange private barnehageplasser kommunene faktisk har.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.