Akademikerne: Frykter unge med høy utdanning blir offentlig pensjonstapere

Forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon startet igjen onsdag etter at forrige forsøk strandet for to år siden. Akademikerne, som er den organisasjonen som i størst grad organiserer gruppene med lengst utdannelse og høyest lønn i det offentlige, frykter at det er akkurat deres grupper som vil komme dårligst ut med en ny ordning.

En ny rapport som konsulentfirmaet Actecan har gjort på vegne av organisasjonen, viser at regjeringens skisse til ny ordning gjør at de yngste ansatte med lang utdanning kan sitte igjen med kun 42 prosent av lønnen i pensjon mot 66 prosent for dem som går av med pensjon i dag. 

– Vi ser at våre grupper vil komme veldig dårlig ut, og særlig de yngste. Det vil være svært skadelig for rekrutteringen av høyt utdannende til offentlig sektor, sier leder Kari Sollien til NTB.

-AFP gjør det verre

Sollien mener det kan bli tøffere for de høyt utdannende i det offentlig å komme opp til målet om å få 66 prosent av lønna i pensjon enn mange av de andre gruppene.

– Det er fordi våre medlemmer kommer senere ut i arbeidslivet, så de får færre år med opptjening. Dessuten har de en annen lønnsprofil med en kortere karriere, men med et brattere lønnsstige, sier Sollien. 

Akademikerne mener den foreslåtte omlegging til en AFP-ordning etter mønster av privat sektor, vil forsterke problemet, fordi regjeringen legger opp til at AFP-opptjeningen avsluttes ved 61 år og ved maksimalt 7G, som i dag er i overkant av 655.000 kroner. 

– Det betyr at for en ganske stor del av den skisserte løsningen, har du ikke mulighet til å fortsette opptjeningen etter 61 år, noe som vil ramme våre medlemmer hardt, sier Sollien. 

Akademikerne vil heller ha en ren tjenestepensjonsordning hvor alle elementer er bygget inn, istedenfor å ha en egen AFP-ordning på toppen. 

– Men blir det en egen AFP-ordning, er det viktig å få opptjening gjennom hele yrkeskarrieren og opp til 12G, sier Sollien. 

Krever solidarisk løsning

Forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon skal pågå gjennom februar, med frist til 2. mars. I tillegg til motsetningene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, finnes det også flere spenninger mellom de ulike arbeidstakerorganisasjonene. I tillegg til Akademikerne er LO stat og kommune, YS og Unio representert rundt bordet. 

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, som representerer svært mange av de lavtlønte og ofte deltidsarbeidende kvinnene i kommunesektoren, sier det er viktig at ordningene som forhandles fram blir solidariske. 

– Det er viktig for oss at de tar hensyn også til dem som er i det vanlige arbeidslivet. Det er litt forskjeller mellom stat og kommune. I kommunesektoren er det 70 prosent kvinner og mange jobber deltid, og det er en pensjonsfelle. Vi må få til gode løsninger som også har likestillingsperspektivet i seg, og så er det viktig å få til ordninger for dem som ikke kan stå i arbeid helt til de er 67 år, sier Nord til NTB.

– Heltidskultur er løsningen

Kari Sollien medgir at det er interessemotsetninger mellom organisasjonene, men sier hun nekter å være med på å sette grupper opp mot hverandre. 

– Vi må finne gode løsninger for alle grupper. Statsråden har sagt at dette ikke er en sparereform, og da er det ikke riktig at noen grupper skal miste pensjonsrettigheter gjennom en omlegging av ordningen, sier hun. 

Hun sier det ikke er tvil om at man må finne gode løsninger for de gruppene som nærmer seg pensjonsalderen og har hatt en yrkeskarriere med deltid og lave lønninger. 

– Men i den nye og langsiktige ordningen løser vi disse utfordringene best ved å innføre en heltidskultur, slik at alle får jobbe i fulle stillinger, så de får en lønn å leve og får tjent seg opp nok til en god pensjon, sier Sollien. 

(©NTB)