KLPs strategi for risikotaking er basert på at KLPs kunder/eiere ønsker og prioriterer forutsigbarhet, for å unngå for store tap i enkelte år, forteller KLP-direktør Marianne Sevaldsen.
KLPs strategi for risikotaking er basert på at KLPs kunder/eiere ønsker og prioriterer forutsigbarhet, for å unngå for store tap i enkelte år, forteller KLP-direktør Marianne Sevaldsen.Foto: KLP
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

KLP: Dette er årsaken til variasjon i avkastningen

Pensjonskassene har i snitt en høyere aksjeandel i sin forvaltning enn KLP og må være forberedt på tap når markedet faller, svarer KLP-direktør Marianne Sevaldsen.

Mange av de kommunale pensjonskassene har en bedre avkastning enn KLP. Konserndirektør for Liv, Marianne Sevaldsen, forklarer hva som er årsaken.

– Pensjonskassene har i snitt en høyere aksjeandel i sin forvaltning enn vi har. Og siden 2017 var et godt år i aksjemarkedet, gjorde pensjonskassene det bedre enn oss i fjor. Kunder av KLP har også blitt tilbudt såkalte 5-års avtaler, noe som innebærer at deres portefølje forvaltes med en noe høyere aksjeandel, og følgelig en noe høyere risiko. Denne porteføljen ga en avkastning på 7,5 prosent i 2017, det vil si på linje med snittet av pensjonskassene. Høy aksjeandel og dermed høyere risiko betyr samtidig at man må være forberedt på å ta tap når markedene faller, noe som blir best synlig når vi ser på resultatene over tid. KLPs strategi for risikotaking er basert på at KLPs kunder/eiere ønsker og prioriterer forutsigbarhet, for å unngå for store tap i enkelte år. Ser man på avkastningen de siste 10 årene, har KLP cirka samme avkastning som gjennomsnittet av de kommunale pensjonskassene, men med mindre årlige variasjoner i avkastningen. Samtidig ser man varierende resultater mellom de ulike pensjonskassene, både fra år til år og over tid.