Begjæring av utlegg

Så vidt jeg vet skal det ved berammelse av tid og sted for utlegg, jamfør tvfl. §7-10, ilegges ett gebyr, som per i dag er kr 1.110,-, jamfør rettsgebyrloven. De fleste skatteoppkrevere er «særnamsmann»; de slipper å gå via Namsmannen i for eksempel utleggssaker for ubetalte forskudd- eller restskatter eller restanser som arbeidsgivere måtte ha opparbeidet seg.

Innfordringsprogrammet tilbyr for utsending til skatteskyldnere varsel om at skatteoppkreveren i dag har begjært utleggsforretning hvor det er påløpt omkostninger. Hvem er det skatteoppkreveren egentlig begjærer utleggsforretning ovenfor? Oppkreveren er jo både saksøker og namsmyndighet på samme tid? Selv ved bistand til andre kommuner virker det ulogisk med «begjært» utleggsforretning da dette skjer i forhold til oppgaver alle skatteoppkrevere utfører i egen organisasjon? Selv om større kommuner enn vår benytter seg av dette innfordringsprogrammet, gjør neppe det omtalte varslet mer riktig?

Jeg skjønner godt at man stusser over dette. Det normale er at den som begjærer utlegg, må betale et gebyr til namsmannen som «betaling» for de tjenester namsmannen utfører. Når skatteoppkreveren er namsmann selv, kan man spørre om det foreligger noe grunnlag for å innkreve gebyr.

Dette er imidlertid et spørsmål som er uttrykkelig regulert i lovverket. Bestemmelsene om rettsgebyr i forbindelse med begjæring av utlegg finnes i rettsgebyrloven §14. Her finnes også en særlig regulering av gebyrbetalingen når utlegg tas gjennom en særnamsmann.

Det følger av §14 siste ledd at gebyrplikten også gjelder når kommunekassereren gjennomfører forretning for utleggspant. Det særegne i disse tilfellene er at gebyret tilfaller kommunen. Dette er nærmere regulert i rettsgebyrforskriften §4-1. Det presiseres her at gebyret til kommunen innkreves ved at et beløp tilsvarende det ordinære gebyret ved utlegg gjennom namsmannen «legges til saksomkostningene som avkreves saksøkte».

Skrevet av: Espen Bergh