Får økonomisk krisehjelp av staten. Politikere vil ikke betale eiendomsskatt

Økonomien i Moskenes har blitt beskrevet som «katastrofalt dårlig». 

Kommunen har i 12 år vært registrert på Robek-lista, og ordfører Hanna Sverdrup (Moskenes Fellesliste) har uttalt at kommunen trolig tidligst er ute av registeret i 2083.

For å sikre sårt tiltrengte inntekter vedtok et enstemmig kommunestyre i midten av desember i fjor å videreføre eiendomsskatt med lovens høyeste satser. I vinter beskrev ordføreren den økonomiske krisen kommunen står i.

– Vi er konkurs, bankerott, uttalte Sverdrup i kommunestyremøtet februar.

Kommunen søkte krisemidler fra staten, noe som førte til at Statsforvalteren i slutten av mai ga 15 millioner kroner for å hjelpe kommunen.

Politikere klager

I eiendomsskattelovens paragraf 14 står det at eiendomsskatten skal «så langt råd er» skrives ut før 1. mars i skatteåret. Moskenes kommune sendte ut skattesedlene til innbyggerne 11. mars, seks virkedager etter lovens frist. Dette har medført at noen få av innbyggerne har klaget på eiendomsskatten og mener den er ugyldig.

Kommunal Rapport har krevd innsyn i alle klagene på eiendomsskatt som kommunen har mottatt. Blant klagerne finner vi posisjonspolitikerne Hartvig Magnus Sverdrup og Bjørn-Hugo Bendiksen fra Moskenes Fellesliste.

«Utskrivingen av eiendomsskatt er i brudd med lov og lokale vedtekter, og dermed ugyldig», skriver Hartvig Magnus Sverdrup i klage på eiendomsskatten til kommunen.

Siden oktober i fjor har Hartvig Magnus Sverdrup også vært vararepresentant til sakkyndig eiendomsskattenemnd. Det er denne nemnda som skal behandle klager på eiendomsskatten.

Ordfører er medeier

Sverdrup er bror og partikollega til ordfører Hanna Sverdrup. Han har klaget på eiendomsskatten for 12 eiendommer, samt på vegne av selskapene H. Sverdrup AS og Jekthaugen AS. Ifølge proff.no eies begge disse selskapene av selskapet Regina Lofoten AS, og her står ordføreren oppført med en eierandel på drøyt sju prosent.

«Skattelisten ble offentliggjort og skattesedlene postlagt mandag 11. mars 2024, elleve dager over fristen», skriver Sverdrup i sine klager på vegne av selskapene.

Han viser i klagene til at Høyesterett i 2019 konkluderte med at Oslo kommunes utskriving av eiendomsskatt i 2016 var ugyldig grunnet brudd på fristen for utskriving. Oslo kommune skrev ut skatten nesten fire måneder for sent. I Moskenes er det snakk om seks virkedager.

Sverdrup viser også til at sakkyndig nemnd ikke har avholdt møte, og at dette er et brudd på kommunens egne vedtekter for eiendomsskatt.

Klager som privatperson

Til Kommunal Rapport viser Hartvig Magnus Sverdrup til at kommunene har brutt fristene som er satt i eiendomsskatteloven.

– Jeg klager på et rent prinsipielt grunnlag, sier Hartvig Magnus Sverdrup til Kommunal Rapport.

I de etiske retningslinjene til Moskenes kommune skal de folkevalgte være kulturbærere og rollemodeller. 

– Hva slags rollemodell er du som kommunestyrepolitiker ved å klage på eiendomsskatten?

– Jeg har klaget som privatperson og ikke som kommunepolitiker, så dette handler om hvilke hatter man til enhver tid har på, sier Sverdrup.

– Hvilken praktisk betydning har det for deg at skatten ble utskrevet noen dager for sent? 

– Jeg har ingen kommentar til mine klager på eiendomsskatten, sier Sverdrup.

Viser til økonomi

I loven står det at eiendomsskatten «så langt råd er» skal utskrives innen 1. mars, og i klagene fra Sverdrup skriver han at det ikke foreligger noen omstendigheter som skulle tilsi at kommunens skulle utvide denne fristen. Han peker på at eiendomsskatten kun har blitt videreført av politikerne, og han viser også til den økonomiske situasjonen kommunen står i.

«Det foreligger ingen grunner som skulle tilsi at utskrivingen av eiendomsskatten skulle være noen overraskelse for eiendomsskattekontoret, gitt kommunens økonomiske situasjon», skriver Sverdrup.

– Hvilke tanker gjør du deg om at dine klager på eiendomsskatt kan bidra til å ytterligere forringe kommunens økonomi?

– Jeg ønsker ikke å kommentere denne saken, sier Sverdrup.

Ikke kjent med klagene

Ordfører Hanna Sverdrup uttaler at hun ikke kan kommentere enkeltsaker. Hun viser til at det er eiendomsskattenemnda som skal behandle klagene på eiendomsskatt. Hun er ikke representert i denne nemnda.

– Du er medeier i et selskap som eier to av selskapene som har klaget på skatten. Hva tenker du om dette?

– Jeg har fulltidsjobb som ordfører i kommunen, og av den grunn utøver jeg ikke aktivt eierskap. Jeg har kun en mindre eierandel. Jeg er derfor ikke kjent med innholdet i klagene, uttaler ordføreren i en e-post til Kommunal Rapport.

Beskriver en krig

Kommunestyrepolitiker Bjørn-Hugo Bendiksen i Moskenes Fellesliste har også klaget på skatten på vegne av sin eiendom. Han viser også til at skatten er for sent utskrevet i henhold til eiendomsskattelovens frister.

«Denne fristen har Moksnes kommune ikke overholdt. Jeg ber derfor om at Moskenes kommune ikke innkrever eiendomsskatt for min eiendom i 2024» skriver Bendiksen i sin klage.

Til Kommunal Rapport uttaler Bendiksen at han ikke har tillit til kommunedirektøren, og at dette er noe av bakgrunnen for at han klager på eiendomsskatten.

– Jeg har klaget på eiendomsskatten for å rette fokus mot at vi sitter med en administrasjon som ikke fungerer og som har brutt ned de fleste av innbyggernes tjenester, mens de fortsatt skal innkreve eiendomsskatt og ber innbyggerne betale for ingenting. Det er full krig mellom politikk og administrasjonen her i kommunen, sier Bendiksen.

En demonstrasjon

Han er klar over at hans klage på eiendomsskatt kan bidra til å svekke kommunens økonomi ytterligere, men han betegner sin klage på eiendomsskatt som en ren demonstrasjon mot administrasjonen.

– I det øyeblikket vi får en administrasjon som hører etter og tar beskjed fra politikerne, så trekker jeg klagen, sier Bendiksen.

– Du er kommunedirektørens arbeidsgiver, så misnøye mot henne kan vel påpekes i rette fora?

– Ja. Det finnes korrekte prosedyrer for dette, men det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Bendiksen.

– Er du en god rollemodell i denne saken som arbeidsgiver og folkevalgt?

– Ja, det synes jeg. Jeg er en ombudsmann for innbyggerne og arbeidsgiver, og det er en vanskelig avveining, men det å være innbyggernes ombudsmann veier tungt, sier Bendiksen.

– Sårt trengt inntekt

Kommunedirektør Siri Halvorsen uttaler at kommunen kun har én ansatt som arbeider med eiendomsskatt. En sykmelding førte til at kommunen måtte innhente ekstern bistand. Resultatet var, ifølge kommunedirektøren, at utskrivingen av skatten ble noen dager forsinket. 

– Vi kastet oss rundt, men skrev ut skatten noen dager for sent. Administrasjonen er liten og sårbar, og det er derfor vi ønsker et bredere samarbeid med nabokommunene, sier Halvorsen.

– Hvordan opplever du at flere av klagene på eiendomsskatt har kommet fra kommunestyrepolitikere?

– Politikerne er godt kjent med de ressursmessige utfordringene vi har i administrasjonen, og den sårbarheten dette medfører. De vet også at eiendomsskatten er en sårt trengt inntekt for kommunen. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere klagene, sier Halvorsen.

Etterlyser god kommunikasjon

Om kritikken fra Bendiksen om at administrasjonen bygger ned tjenester og ikke fungerer, viser kommunedirektøren til at hun etterlyser en god kommunikasjon mellom folkevalgte og administrasjon.

– Gjerne med en god tone, det vil vi komme mye lengre med. Om man er uenig går det helt fint å sette seg ned å løse dette om begge parter har en genuin vilje til å få det til, sier Halvorsen.

Hun peker på at kommunen er på Robek og blir fulgt opp av Statsforvalteren.

– Administrasjonen følger Robeks forpliktende plan, en plan som også ble vedtatt av kommunestyret i desember i fjor, sier Halvorsen.

Hun viser videre til at økonomirapporteringer viser at kommunen er på god vei, og at administrasjonen arbeider systematisk med det vedtatte prosjektet «Bærekraftig Moskenes». 

– Dette betyr at vi forsøker å bygge opp et mer omfattende samarbeid med nabokommuner på områder der vi ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å dekke lovpålagte tjenester over flere år, dette gjelder blant annet på teknisk enhet, sier Halvorsen.