Fattige kommuner: – Økningen er ikke nok

Følg inntektssystemet for kommunene på Kommunal Rapport fra kl. 10.45.

Tirsdag kommer regjeringen med sitt forslag til nytt inntektssystem. Fra før er det varslet at regjeringen vil omfordele 2 milliarder kroner mer gjennom inntektsutjevning. Fattige kommuner vil få skatteinntekter tilsvarende minst 95 prosent av landsgjennomsnittet etter utjevning.

Sarpsborg kommune hadde skatteinntekter tilsvarende 76,4 prosent av landsgjennomsnittet i 2023. Etter inntektsutjevning endte kommunen på 94 prosent.

Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) er spent på om regjeringen også vil gjøre endringer i kostnadsnøklene. Han sier at kommunen tidligere har erfart at det kan slå «alle veier».

– Det å gå fra 94 til 95 prosent i skatteinntekter utgjør ikke all verden for en kommune som oss. Prognosen i år tilsier at vi går med 130 millioner kroner i driftsunderskudd. Da er 1 prosent økning ikke nok, sier Arnesen.

Håpet på mindre forskjeller

Sarpsborg-ordføreren peker på at forskjellene kommunene imellom har økt de siste ti årene. Og sier at med en økning fra 94 til 95 prosent så vil forskjellene fortsette å øke, bare litt mindre enn før.

– Jeg hadde håpet at man skulle si at vi ikke kan leve med at forskjellene fortsetter å øke. At fra nå av skal det gå andre veien; at forskjellene skal minske, sier Arnesen.

– Mange av de mest skattesterke kommunene har ordførere med samme partitilhørighet som deg. Dere står i et motsetningsforhold?

– Uavhengig av partitilhørighet er det ingen ordførere som vil gi fra seg penger. Det har jeg respekt for. Det er ikke vår primære målsetting å ta fra rike kommuner. Men vi kan ikke sitte og se på at vi ikke har penger til å løse de oppgavene vi skal. Hvis storting og regjering løser det med økt inntektsutjevning, er det opp til dem, sier Arnesen.

– Pengene flyr fort

I januar spådde Håvard Moe i KS Konsulent at regjeringen ville øke inntektsutjevningen med 5 prosent. Han synes det er vanskelig å mene noe om forslaget, før regjeringen legger fram detaljer rundt innretningen.

– Det er innretningen som er spennende. Én ting er at de vil ta inn 2 milliarder kroner. Spørsmålet er hvordan de skal fordeles. Hvis summen skal deles på alle, blir det ikke mange kronene på hver. Hvis man derimot velger å målrette summen inn mot de mest skattesvake kommunene, blir det noe annet, sier Moe.

Han viser til at det krevde 400 millioner kroner i inntektsutjevning å løfte Sarpsborg fra 76 prosent til 94 prosent av landssnittet for skatteinntekter i 2023.

– Pengene flyr fort, hvis alle skal få slike beløp, sier Moe.

Han sier at det uansett er Oslo, Bærum og Frøya som vil plukke opp mesteparten av regningen. 

Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) i Oslo mener nok er nok. Oslo betaler allerede 8 milliarder kroner til andre kommuner.

– En stor del av skatteutjevningen kommer fra Oslo, og det er fair, men grensen er nådd. Oslo er ingen rik kommune. Oslo har store utfordringer med levekår og fattigdom, uttalte Bjercke i forrige uke.

Verken Asker eller Bærum ønsker å kommentere endringene i inntektssystemet før de legges fram tirsdag.

Skåret til beinet

I Grue sitter administrasjonen og regner på hva det vil innebære for kommunen. I 2023 tilsvarte Grues skatteinntekter 78 prosent av landsgjennomsnittet. Etter inntektsutjevningen endte Grue på 94,1 prosent.

– Alt i riktig retning er viktig for oss. Vi er i en situasjon der vi ikke vet hvordan vi skal få endene til å møtes. Administrasjonen sier hvert år at det er skåret til beinet. Vi fortsetter å skjære. Vi har nådd smertegrensa, sier Grue-ordfører Rune Grenberg (Ap).

Grue-ordføreren leder representantskapet for Kongsvingerregionen interkommunalt politisk råd (KIRP). Han sier at dersom Grue hadde vært alene om utfordringene, ville han tenkt at Grue gjorde noe feil.

– Men slik er det ikke. Da tenker jeg at det må være noen utenforliggende forklaringer. Det vil ikke rettes opp i et nytt inntektssystem. Oslo har sine egne utfordringer. Vi har våre. Jeg tror det blir vanskelig å få inntektssystem som er treffsikkert nok, sier han.

Smertefulle kutt

Grenberg trekker særlig fram en utfordrende demografi. Politikerne har måttet gjøre kutt innen helse og omsorg. Samtidig oppsummerer han at de ikke klarer å jobbe tilstrekkelig forebyggende blant barn og unge. Han peker også på at lokale ungdommer som flytter til mer urbane strøk for å ta utdanning, ikke flytter hjem igjen.

– Noen av de kommunene som klager over dårlig økonomi, har etter min mening fortsatt mye å gå på. Vi er på forskjellige steder. Kan du kutte i eiendomsskatt, kan du gjøre politiske prioriteringer som vi ikke har muligheter til å gjøre, sier Grenberg.