Innlandet-kommuner frykter å sitte igjen med deler av Hans-regningen

Etter Hans' herjinger har både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lovet å stille opp økonomisk for de kommunene som er rammet.

Kommunene i Innlandet tør likevel ikke stole på at staten tar hele regningen. Det kom fram under et møte i regi av Statsforvalteren i Innlandet og KS Innlandet onsdag morgen. 

Kommunal- og distriktsdepartementet kan tildele skjønnsmidler til kommuner som har hatt utgifter til naturskade. Retningslinjene for disse tilsier at de i hovedsak skal gå til gjenoppbygging av kritisk kommunal infrastruktur. 

Bar inn 30 tonn sand

Under onsdagens møte fortalte rådmann Arne Skogsbakken i Søndre Land at kommunen har hatt store utgifter som ikke umiddelbart synes å falle inn under retningslinjene.

– Randsfjorden sto langt over høyeste regulerte vannstand, og vanninntaket for 2.000 husstander, næringsliv og institusjoner sto i fare for å flyte opp. Heimevernet bar inn 30 tonn sand fylt i sandsekker. Ei real styrkeøkt. Det ble bygget en molo ut i fjorden. Alt ble gjort på ei natt, sier Skogsbakken.

Av frykt for at demningen til Trevatnet skulle briste, ble påslippet til Fallselva økt. Et punkt langs elva måtte styrkes med 1.000 kubikkmeter med stein.

– Dette er ikke kommunal infrastruktur. Det er et flomsikringstiltak som vi normalt ville søkt om midler til, og som vi gjorde på ei natt. Hvordan skal vi få kompensert det? Bare det ene tiltaket er en kjempestor kostnad, sier Skogsbakken.

Flere ordførere og kommunedirektører kom med lignende eksempler: Barnehagedrift måtte flyttes. Ansatte måtte jobbe overtid. Private veier fikk skader etter å ha blitt brukt til omkjøring.

Alt må med

Kommunal- og samordningsdirektør Anne Kathrine Fossum hos Statsforvalteren i Innlandet oppfordrer kommunene til å ta med absolutt alle påløpte utgifter når de rapporterer inn utgiftene de har hatt i forbindelse med uværet. 

Statsforvalteren har allerede kontaktet økonomisjefene i kommunene og bedt dem opprette et eget prosjektnummer i regnskapet, slik at det blir mulig å få en fullstendig oversikt.

– De kostnadene man drar opp her vil jeg si er en del av kostnadene knyttet til krisehåndtering og det vi skal rapportere, sier Fossum.

Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, er enig med Fossum i at det er viktig og nødvendig å få med alle anslag over kostnader man kan diskutere om er omfattet av ordningen i dag.

– Politisk er det veldig vanskelig å forsvare nasjonalt at man ikke dekker kostnader som har vært nødvendige for å sikre innbyggernes liv og helse, sier Eide.

Tja til standardheving

I utgangspunktet skal skjønnsmidlene til naturskader ikke dekke mer enn gjenoppretting til den standarden en hadde før skaden inntraff. Det fikk mange av deltakerne fra Innlandet-kommunene til å riste på hodet.

– Hvis man har bygget en vei eller bru som har gått i stykker eller faller ned, så er det veldig dumt å bygge akkurat maken etterpå. Vi må synliggjøre at det er veldig dumt å bygge for dårlig. Vi kan bygge en dårlig vei eller bru på nytt, men det er ikke lurt, sier fylkeskommunedirektør Tron Bamrud i Innlandet.

– Diskusjonen om standardheving blir sentral. At vi ikke bygger opp noe som vi veit går ved neste flom. Begrunnelsen her er veldig viktig. Slik at ikke blir «kjekt å ha», men at dette er noe må vi ha, sier Trond Lesjø, regiondirektør for KS Innlandet.

Statsforvalteren i Innlandet har gitt kommunene en foreløpig frist til 30. september med å rapportere inn et anslag over utgifter.