Ni av ti øker inntektene ved å kreve inn eiendomsskatt

– Dette er sårt trengte inntekter for oss, og etter planen skal eiendomsskatten øke til to promille neste år, sier ordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Gamvik kommune.

Har slitt økonomisk

De endelige Kostra-tallene for 2023 viser at rundt 45 prosent av alle norske kommuner hadde negativ drift i fjor. Kommunenes gjennomsnittlige driftsresultat har sunket fra 3,0 prosent av brutto driftsinntekter i 2022 til 0,8 prosent i fjor. Dette er vesentlig under anbefalingen til TBU på 1,75 prosent.

Kommuneøkonomien har utviklet seg negativt de siste to årene, og over 90 prosent av norske kommuner har nå innført eiendomsskatt. Bare 35 kommuner har foreløpig ikke innført denne skatten.

En av kommunene som krever inn eiendomsskatt i år er Gamvik i Finnmark. Etter å ha levert et negativt driftsresultat på minus 2,3 i 2022 landet kommunen på et marginalt driftsresultat på 0,5 i fjor. 

– Vi er en kommune som har slitt tungt økonomisk i flere år. Vi har tidligere innkrevd eiendomsskatt, men de siste årene har vi ikke grunnlaget vært på plass, sier ordfører Vassvik i Gamvik.

Hun viser til at skattetrykket er satt til bare én promille, men hun viser til at dette vil bidra til å gi kommunen rundt en million kroner i ekstra inntekter.

Kjente kommuner

 De endelige Kostra-tallene viser at kommunenes frie egenkapital også har sunket det siste året, fra 14,7 prosent av brutto inntekter i 2022 til 13,3 prosent i fjor. Samtidig har kommunenes renteeksponerte gjeld økt fra 44,1 prosent av brutto inntekter i 2022 til 47,1 prosent i fjor. 

Kapitalkostnader spiser med andre ord en stadig større del av kommunenes inntekter.

Av kommunene med svakest netto driftsresultat i fjor finner vi kriserammede Moskenes på bunnen med et driftsresultat på – 19,8 prosent, fulgt av Vevelstad med – 12,9 og Os med – 12,3.

I toppen finner vi, som i mars, gass-kommunen Aukra med 26,9 prosent, fulgt av Vaksdal og Ål med henholdsvis 23, 6 og 21,6 prosent.

SSB er fornøyd

Da de foreløpige Kostra-tallene ble publisert i midten av mars, hadde 11 kommuner ikke klart å levere tall innen fristen. Nå har samtlige kommuner levert regnskapstall for fjoråret. Endringene i tall fra mars til juni er marginale.

– Vi ser at det over tid generelt sett er lite endringer i regnskapsdataene fra mars til juni. Det kan tyde på at kvaliteten på de foreløpige tallene, i alle fall for de overordnede finansielle størrelsene er ganske bra, sier seniorrådgiver Anne Brit Thorud i seksjon for offentlige finanser i SSB. 

Hun peker på at en del kommuner som sender inn nye regnskapsdata etter at de er revidert internt. 

– Erfaringsmessig er det da snakk om endringer mellom funksjoner eller tjenester og mellom arter, sier Thorud.