Søler bort pengene i Odda

Økonomisk kontroll 3

Det er investeringsstopp i Odda. Rådmann Finn Kristoffersen godtar bare egenfinansierte investeringer. Mer låneopptak er det ikke penger til.

«Når ressursene ikke strekker til, må kommunen prioritere hardere», skriver rådmannen i innledningen til økonomiplanen for 2011-2014.

Han regner med nullresultat i regnskapet både i år og neste år. Teknisk sektor klager over akkumulerte vedlikeholdsbehov over 100 millioner kroner.

Det paradoksale er at Odda er en av de rikeste kommunene i landet. Odda får mer enn 100 millioner kroner ekstra hvert år fra kraftanleggene i kommunene. Det utgjør 20 prosent ekstra inntekter, en fantastisk gave fra storsamfunnet.

Hvor blir det av disse pengene? Er det sammenheng mellom pris og kvalitet på tjenestene? Økonomiplanen inneholder noen sammenligninger med andre kommuner. «Alle tjenestene er dyrere enn i andre kommuner», skriver rådmannen. Noen forklaring på de høye kostnadene får vi ikke.

Min hypotese er at pengene søles bort på urasjonell organisering. Kommunen har bare 7.000 innbyggere, men koster på seg altfor mange institusjoner. Det er under 600 elever i grunnskolen, men fem skoler. Én barneskole hadde vært nok. Kommunen har tre sykehjem, det minste med bare ti plasser. Det er sju barnehager på 400 barn. Ikke rart det blir dyrt.

Barnehagene drives 7 millioner dyrere enn det som er vanlig. Kommunen har dobbelt så mange kvadratmeter bygg enn rasjonelt drevne kommuner, og de drives dyrt.

Odda har mistet innbyggere i mange år. Nå er Odda en liten kommune med altfor stor avhengighet av politiske rammebetingelser i kraftsektoren. En enkel måte å sikre fremtiden på, er å rasjonalisere: Legg ned så mange skoler, barnehager og sykehjem som mulig. Det går an: Nord-Aurdal har vedtatt å legge ned fem av seks barneskoler.

Økonomiplanen er oversiktlig og godt dokumentert. Planen er dessverre bare for ett år. Tallene for 2012–2014 er bare kopiert fra 2011. Skolen beholder midlene sine, selv om elevtallet synker med over 10 prosent. Det er sløsing.

Målstyring 3

Odda har også innført balansert målstyring. Hver driftsenhet har mål for samfunnsutvikling, tjenestekvalitet, økonomi og medarbeidertilfredshet. Alle ansatte skal ha medarbeidersamtale hvert år, budsjettet skal holdes, det skal være mange interkommunale samarbeidstiltak. Ingen barnehager skal brenne ned. Måltallene er konkrete nok, men resultater i dag (2009) mangler. Hvorfor er det ikke mål for resultatet på nasjonale prøver?

Tallene blir heller ikke brukt i planen. Måltabellene konkurrerer med mange andre mål i planen (satsingsområder). Hvilke mål gjelder? Antakelig ingen: Det er budsjettbalansen som er hovedsaken i denne planen. Noen mål er åpenbart urealistiske ønsker, for eksempel «5 prosent årlig befolkningsvekst».

Det er for mange mål i planen, tror jeg. Man ser ikke skogen for bare trær.

Enkelhet 4

Økonomiplanen er slett ikke vanskelig å lese. Den er på 66 sider, pluss gebyrregulativ – på 30 sider! Først kommer befolkningsprognoser, felles mål og finansene. Deretter følger tjenestene. Det er lett å finne fram for folk flest.

Samlet vurdering 3

Odda har store muligheter for å få til bedre økonomisk balanse. Kommunestyret bør snarest slipe slakteknivene og gå løs på alle de hellige kyrne sine.Gjør de lure grepene før kraftskattene tas inn i inntektsutjevningen!