Møter personellkrise med mer kompetanse

AURSKOG-HØLAND

– Vi sier aldri: Det har vi ikke tid til, sier hjelpepleier May Kilde.

Hun står i den lange, lyseblå og grå korridoren på avdeling Nord på Aurskog sykehjem. Nyheter fra en radio strømmer ut fra et pasientrom. I dag handler nyhetene om jordskjelvet i Tyrkia og Syria og krigen i Ukraina. Men de siste ukene har medier også fortalt dystre historier om eldreomsorg i Norge. Helsepersonellkommisjonen har varslet færre ansatte per pasient, mer automatisering og hard prioritering framover. 

Bemanningskrisen er allerede i full gang. Helse- og omsorgssektoren manglet 16.100 ansatte i fjor vår, ifølge Nav. Sju av ti ansatte ved norske sykehjem opplever ofte at de ikke rekker å hjelpe beboerne med elementære behov som kroppsvask og tannpuss, ifølge en rapport fra Senter for omsorgsforskning.

Men på avdeling Nord på Aurskog sykehjem, som har totalt 20 somatiske langtidsplasser og 29 ansatte, sier ansatte at de ikke løper beina av seg.

Med utdanning som hobby

 – Vi satser på kompetanse. 78 prosent av alle ansatte på sykehjemmet tar en eller annen form for videreutdanning, sier Lilleberg.

– Utdanning er min hobby, sier Kilde. 

63-åringen er utdannet hjelpepleier, en yrkestittel som ble erstattet av helsefagarbeider i 2006. Sitt første videregående kurs tok hun ved fagskolen Bjørkelangen i 2010. Siden er det blitt flere. Nå tar hun kurset «Vurdering og observasjonskompetanse» ved den samme fagskolen sammen med Anita Næss Holtet og seks andre kolleger. 

Kurset på 60 studiepoeng er et deltidsstudium på to år, men de åtte tar studiene på 1,5 år. Kommunen betaler studieavgift og gir ansatte fri når de skal på skolen.

– Det betyr også mye at Bjørkelangen bare ligger ti kilometer unna, sier Kilde.

– Snakker fag i lunsjen

– Vi har fått et fellesskap på jobb. Nå snakker vi fag i lunsjpausene. Vi merker at vi blir mindre slitne når vi vet hva vi skal gjøre i vanskelige situasjoner. Det gjaldt for eksempel under et voldsomt norovirusutbrudd der mange, både pasienter og ansatte, nylig ble smittet. Vi unngår kaos fordi vi har kompetanse, planer og rutiner, sier Holtet.

Det er ikke bare hjelpepleiere og helsefagarbeidere som tar videreutdanning. Blant annet er en sykepleier på sykehjemmet i ferd med å ta master i klinisk sykepleie, og virksomhetslederen har videreutdannet seg i kunnskapsledelse.

I den lange korridoren står to personløftere med lange metallrør langs den ene veggen. Kilde forsikrer at de blir brukt.

– Jeg har jobbet i eldreomsorg i 36 år. Det første jeg lærte, var at hvis jeg skal holde lenge i dette yrket, så må vi ha tid til å bruke hjelpemidler. Det hjelper at ansatte har vært på kurs for å bli forflytningsveileder, sier hun.

– Har dere tid til å gi god pleie til alle hvis tre pasienter ligger for døden samtidig?

– Da må vi prioritere. Det kan hende at ikke alle får vask til planlagt tid. Men på et sykehjem blir pasienter veldig sjelden plutselig terminal. Det er et lederansvar å planlegge for slike situasjoner, sier Lilleberg.

Ny oppgavedeling

Sykehjemmet har også kartlagt arbeidsoppgavene til hver faggruppe. Den viste at mange av faggruppene gjorde oppgaver som andre kan gjøre, for eksempel gå ut med søppel, vaske senger og tørke støv.

–   Vi har allerede endret en del rutiner og jobber for å trekke inn andre yrkesgrupper inn i tjenesten. Vi løfter også for eksempel sykepleierne ut slik at de kan jobbe på tvers i tjenesten, sier Jørgensen.

– Målet er at avdelingen skal være drevet av helsefagarbeidere. Sykepleierne skal være satellitter som helsefagarbeiderne kontakter når de trenger hjelp, sier Lilleberg. 

Aurskog sykehjem mangler ikke sykepleiere. Totalt i Aurskog-Høland, som har litt over 18.000 innbyggere, er det én sykepleierstilling som står ubesatt.

Kjører lik bemanning

Lilleberg forteller at sykefraværet er redusert og stillingsandelen har økt de siste årene. Via et heltidsprosjekt nærmer stillingsandelen seg 80 prosent. Nøkkelen er hyppigere helger og fleksibilitet, ifølge Jørgensen. 

– Ansatte på Aurskog Nord stiller gjerne opp ved sykdom på de andre virksomhetene i sykehjemstjenesten. Vi må bygge ned siloer. Vi kjører også lik bemanning, uansett om det er lørdag eller mandag. Pasientene har det samme behovet uansett ukedag, sier hun.

Sykehjemmet får turnusen til å gå opp ved at alle unntatt fagledere jobber minst hver tredje helg. Noen jobber hver andre helg og noen langturnus. 

– Vi setter opp turnus etter ønskene til ansatte for ett år av gangen. Det er enighet om at når vi har valgt dette yrket, vil det være helgejobbing, sier Lilleberg. 

Gleder seg til omstilling

«Folk vil glemme hva du sa. De vil glemme hva du gjorde. Men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle seg!» Påminnelsen står skrevet med hvitt kritt på en svart, innrammet tavle som henger i korridoren på avdeling Nord. 

Aurskog–Høland har ikke statistikk over hvordan pasientene i eldreomsorgen føler seg. Kommunen har ikke nylig gjennomført noen brukerundersøkelser, men planlegger en i år.

På den årlige medarbeiderundersøkelsen 10-Faktor gir de ansatte i eldreomsorgen høy skår på spørsmålet om trivsel.

Tror på kunnskap

Både lederne og hjelpepleierne ved Aurskog sykehjem er enige om at holdningen til kunnskap er viktig for resultatet. 

– Jeg fikk sjokk da jeg leste i rapporten fra helsepersonellkommisjonen hvor mange hjelpepleiere over 55 år som er uføretrygdet. Jeg er 63 år og har ikke mye bedre helse enn mange andre på min alder. Men vi må henge med faglig. Det som gjaldt for 30–40 år siden gjelder ikke lenger, sier Kilde.

– May har inspirert meg til å gå på kurs. Jeg får energi når jeg føler at jeg behersker jobben, smiler Holtet.

– Jeg tror på kunnskap. Det er viktig at ledelsen legger forhold til rette og stiller krav. Når ledelsen forbereder oss på endringer og vi har kompetanse, blir vi ikke redde for omstilling. Tvert imot, når man har gått i samme tralten i mange år, blir vi glade for endringer, sier Kilde.