- Urimelig prishopp fra omsorgsbolig til sykehjem

– Vi får stadig reaksjoner fra brukere og pårørende, som opplever det urimelig at det er så store forskjeller i betalingen, særlig når de flytter fra omsorgsbolig til sykehjem. Det kan jeg forstå, når det ikke er noen god begrunnelse for det, sier han.

Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med å utrede finansiering og brukerbetaling i pleie og omsorg. Formålet er blant annet større likebehandling av sykehjem og omsorgsbolig. Ifølge Asker-rådmannen er det på høy tid med en harmonisering av betalingsordningene.

Han peker på at det i dag også gis heldøgns omsorg i mange av omsorgsboligene. Begge boformer inngår i en helhetlig tiltakskjede, der tilbudet hele tiden skal tilpasses pasientens hjelpebehov, som endres over tid.

– Vi skal gi helhetlige pasientforløp. Da er det rart at betalingen hopper så mye når hjelpebehovet endrer seg noe, sier Bjerke.

– Best i omsorgsbolig

Ifølge ham er det bare historiske årsaker til de ulike betalingsordningene for sykehjem og omsorgsboliger. Han peker på at vederlagsforskriften ble innført før utbyggingen av omsorgsboliger, som startet rundt år 2000. I dag er det i hovedsak personer med demens som bor i sykehjem, mens andre med ulike hjelpebehov bor i omsorgsboliger.

– Brukerbetalingen skal ikke avhenge av hvilken lidelse man har, mener Bjerke.

Han mener en ny, felles betalingsordning bør bygge på dagens betalingssystem i omsorgsboliger, der pasientene selv er ansvarlig for husleien og betaler for de ulike tjenestene de benytter. Dette i motsetning til i sykehjem, der kommunen dekker alle utgifter mot et vederlag, som normalt utgjør 75–80 prosent av inntekten.

– En omsorgsbolig gir mer privatliv, større livskvalitet og livsutfoldelse. Den gir bedre eldreomsorg for de aller fleste. Da er det naturlig at en ny betalingsmodell bygger på omsorgsbolig-tenkningen, mener Bjerke.

– Kommunene kan miste store inntekter som følge av en slik endring?

– Det er et nasjonalt ansvar å lage et nytt regelverk. Jeg forutsetter selvfølgelig at kommunene blir kompensert i statsbudsjettet.

Slår ulikt ut

Dagens betalingsordninger slår forskjellig ut for ulike brukere og ulike kommuner. Generelt er det økonomisk gunstig for kommunene å ha beboere med høye inntekter på sykehjem. For de rike selv, kan det lønne seg å bo i omsorgsbolig. For personer med lav inntekt er det gjerne billigst på sykehjem.

Regnestykket kompliseres av at staten dekker deler av beboernes utgiftene i omsorgsbolig, gjennom  trygderefusjoner for legebesøk, medisiner og medisinsk utstyr. De som har lave inntekter, har også rett til bostøtte fra Husbanken.